– Ny industri med større kraftbehov vil i liten grad kunne etablere seg med den kapasiteten som finnes i dag. Etter det som kommer nå med Goliat og Sydvaranger, er det ikke rom for mer, sier forsker Inge Berg Nilsen, ved Norut Alta som har utarbeidet rapporten.
Sprengt kapasitet
Sentralnettet for overføring av elektrisk energi nord for Balsfjord, bestående av 132 kV linjer fra Balsfjord til Varangerbotn i Øst-Finnmark, er det svakeste sentralnettet i Norge. Overføringskapasiteten i nettet er nær kapasitetsgrensen, og vil ikke kunne håndtere nytt større kraftforbruk i Finnmark i særlig grad.
– Det begrenser kapasiteten for vekst i næringsaktiviteten, sier Berg Nilsen.
Det er administrerende direktør Per Eriks Ramstad i Alta kraftlag enig i:
– Vi har ikke en akutt krise, men kapasiteten er sprengt og vi står i fare for å gå glipp av en utvikling. Vi har ikke kapasitet til å utvikle ny grønn vindkraft. Hvis det blir gjort nye petroleumsfunn, vil vi ikke kunne forsyne oljeinstallasjonene med energi fra land, sier Ramstad, som frykter at lang konsesjonsbehandlingstid kan føre til at ny næringsvirksomhet ikke kommer i gang.
Pris for isfrie kraftledninger
Klimamål ny dimensjon
Statnetts modeller viser at utbygging av linjenettet nord for Balsfjord ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsom uten høyere forbruk i regionen.
– Det er ingen som ikke ønsker en utbygging som ikke er samfunnsmessig lønnsom, men dette har en strategisk dimensjon som ikke fanges opp i Statnetts modeller, mener Berg Nilsen og viser til et nytt fornybardirektiv i EU/EØS-området med forpliktelser til økt satsing på fornybar energi fram til 2020 vil skape en ny dimensjon.
– Klimaforpliktelsene og fornybardirektivet vil på mange måter legge kortene på nytt når det gjelder nettinfrastrukturen i Europa. Da vil sannsynligvis vindkraft fra nord få en ny aktualitet, mener Berg Nilsen.
– Mangler politisk vilje
Ramstad tviler derimot på at Finnmark vil kunne bidra til at Europa når de ambisiøse 2020-målene.
– Vi har ikke nettkapasitet til å kunne utnytte vindpotensialet og det finnes ikke politisk vilje til å gjøre noe med det. Selv om vi har stor områder med mye vind hvor det ikke bor mennesker, som er svært godt egnet for vindkraft, så vil vi ikke klare å få ut energien.
Rapporten konkluderer med at utbygging av linjenettet like mye er et strategisk og politisk valg som kan åpne for energisamarbeid i nordområdene, som et valg nede på listen av prosjekter målt etter rådende kriterier for samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
– Dersom man ikke skal ha en utvikling er det fullt mulig å klare seg med dagens nett. Det er ikke dagens Finnmark som er problemet, men framtidens, sier Ramstad.
– Politisk viktig område
Einar Westre, næringspolitisk direktør for nett og marked i EBL, mener at det er krevende å finne løsninger for Finnmark som uten videre gir god samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
– Man er avhengig av et visst aktivitetsnivå i næringslivet/offshore med klare visjoner for fremtiden, samtidig som det finansielt må være interessant å utvikle ny produksjonskapasitet for å kunne utnytte det store vindkraftpotensialet i regionen. Det sistnevnte er pt. ikke tilfellet, sier Westre, som understreker at dette er et område med politisk sett stor strategisk betydning for Norge
– Politisk er det utvilsomt viktig å legge til rette for næringsutvikling i nord, sikre gode rammebetingelser for off-shore virksomheten og utvikle energisamarbeidet østover. Det er derfor ganske åpenbart at et politisk trykk er viktig for å drive frem et forsterket linjenett.
