Høye strømpriser mer enn kompenserer for lave tilsig og pengene renner fortsatt inn på energiverkenes bankkonti.
Hva brukes så pengene til?
Bildet er komplekst og det finnes ikke noe entydig svar.
Kommunesluk
Mange av energiverkene er kommunalt eiet, og med den anstrengte økonomi mange kommuner har slitt med de siste årene, går naturlig nok mye til eierutbytte.
Men vi ser også at mange av energiverkene pløyer penger tilbake i virksomheten og bygger ut nye kraftanlegg, ikke bare tradisjonell vannkraft, men også andre fornybare energikilder som vindkraft og fjernvarme.
Andre er store på helt nye områder som fibernett, bredbånd og innholdstjenester for disse. Ja endog mobiltelefoni og IP-telefoni. Noen lykkes bra, andre ikke fullt så bra med diversifiseringen.
Søkkrike på sol
Hafslund er blitt søkkrike på sin finansielle satsing på solenergi. De står i en særklasse blant landets mesttjenende energiverk første halvår i år. Driftsresultatet for første halvår viser 9,011 milliarder kroner.
Det henger sammen med investeringen på vel 20 prosent av aksjene i solenergiselskapet REC som har hatt en eventyrlig verdiutvikling. Noen hundre millioner investert er blitt til mange milliarder.
Ser man bort fra denne finansielle plasseringen, er også driftsresultatet bra, rundt 1 milliard kroner, noe mer enn fjoråret.
Hafslunds langsiktige målsetning å utbetale rundt 50 prosent av årsresultatet i utbytte til aksjonærene. Oslo kommune eier i overkant av 53 prosent av aksjene og Fortum 34 prosent.
Fornyer nett
Informasjonsdirektør Frode Gjeitvik forteller at Hafslund nå setter av flere hundre millioner kroner hvert år tilfornying og modernisering av strømnettet.
– Samtidig har vi også investert store summer i fibernett i Oslo og Østlandsområdet, blant annet gjennom oppkjøp av flere selskaper. I forbindelse med legging av strømkabler har vi samtidig lagt fiber på mange steder. Dette har vært meget vellykket. Men vi satser ikke på bredbåndstilbud til den enkelte abonnent. Vi snakker her om infrastruktur. Og vi tjener penger på vår fibersatsing, sier Gjeitvik.
Hafslund bruker ellers lite penger på internasjonale prosjekter. – Vi er veldig norske, bortsett fra noen mindre investeringer på venturesiden.
Taper på Hurtigruten
Troms Kraft har ikke vært like heldig med sine finansielle investeringer. Selskapet eies av Troms fylkeskommune og Troms kommune. Politikerne instruerte for to år siden selskapet om å investere 100 millioner kroner i TFDS, som nå heter Hurtigruten Group.
Aksjekursen har stupt etter dette, og selskapet har så langt nedskrevet investeringen med nærmere 50 millioner kroner i sine regnskaper, hvorav 34 millioner for første halvår i år.
Likevel viser halvåret et driftsresultat på 191 millioner kroner, nesten 30 prosent mer enn samme periode i fjor.
Selskapet har engasjert seg i fibervirksomhet, og har også andre forretningsområder og fornybare energikilder under utvikling. Troms Kraft deltar i et målrettet samarbeid i Barentsregionen.
Gass og bredbånd
- Lyse betaler utbytte til eierne basert på det enkelte års resultat. Basert på resultatene i 2005 ble det i vår utbetalt 203 millioner kroner til de 16 eierkommunene, sier informasjonsdirektør Ove Jølbo.
- På energisiden har vi de siste årene investert mer enn en milliard kroner i vårt gassprosjekt og vi selger nå naturgass tilsvarende 500 GWh på årsbasis..Vi henter gass på Kårstø og har bygd et 50 km langt sjørør til Stavanger-halvøya. Det er bygget 400 km landnett for direkte distribusjon av naturgass til kunder i regionen.
Lyse investerte 666 millioner kroner i 2005, en økning på 55 millioner kroner fra året før. Investeringene i bredbånd var 338 millioner kroner, og innen gass- og varme ble det investert for 133 millioner kroner. I vannkraft ble det i 2005 investert 75 millioner kroner og innen elnett 83 millioner kroner.
Lyse har i år også gått inn som medeier i Bane Tele AS gjennom Bredbåndsalliansen.
Eget investeringsselskap
Eidsva betalte i fjor et utbytte på 196 millioner kroner til sine eierkommuner. De største investeringer for Eidsiva, som for de fleste andre norske energiverk, skjer på vannkraftsktoren. De har blant annet nylig avsluttet utbyggingen av Øvre Otta, som alene representerte en investering på ca 1,5 milliarder kroner.
- Fjernvarme er også et satsingsområde i Eidsiva. Vi er også involvert i bredbånd gjennom selskapet Eidsiva Bredbånd hvor vi har eiermajoriteten. Foreløpig er det kun ADSL-tilbud, men fiber kommer etter hvert, sier kommunikasjonsdirektør Oddvar Hemsøe.
Eidsiva har for øvrig sitt eget investeringsselskap Energy Future Invest AS (EFI) med Statkraft og Hafslund Invest som medeiere. Dette fokuserer på teknologiinvesteringer knyttet til fornybar energi.
Selskapet har så langt investert i solcelleteknologi gjennom selskapet Solibro. Hemsø sier at prosjektet foreløpig er helt i begynnerstadiet. Småskala turbinteknologi for vannkraftproduksjon og anlegg for energiproduksjon fra tidevannsstrømmer er også områder selskapet har investert i.
Energy Future Invest kjøpte seg nylig også inn på eiersiden i det svenske selskapet Compower AB, som er tilknyttet Universitetet i Lund. Dette utvikler et nytt, miljøvennlig energisystem for private husholdninger og mindre næringskunder.
Hos BKK forteller presseansvarlig Juliet Balgobin at rundt 90 prosent av overskuddet går tilbake til eierne. Statkraft er største eier med 49,9 prosent av aksjene og Bergen kommune nest størst med 37,75 prosent. Resten eies av 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden.
BKK deltar eller i forum for fornybar energi med andre aktører i området. De planlegger blant annet en første vindpark på Radøy, og tre andre senere i andre steder i Hordaland. Vindkraft til havs er også aktuelt.
Også BKK benytter midler til oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg for å øke utnyttelsesgraden. Nettselskapet oppgraderer også kraftlinjene kontinuerlig. – Nettet begynner å nærme seg en alder som gjør det nødvendig å gå grundigere til verks etter hvert, sier Balgobin.
Bredbånd, alarm, IP-telefoni hører også med i produktporteføljen. Men i likhet med mange andre energiverk tjener selskapet ikke penger på dette. – Men virksomheten går som planlagt, sier Balgobin.
Hun forteller også om vannmagasiner som ikke er kritisk nedtappet i forhold til hva det pleier på denne årstiden. Vi har produsert mindre i første halvår enn vanlig, men som andre fått gode priser, sier hun.
På sikt ønsker imidlertid BKK å bygge gasskraftverk. Det blir selvsagt store investeringer. Men når det kan bli avhenger av myndighetene. Foreløpig er det ikke mulig å bruke penger på dette.
Av internasjonale virksomhet nevner Balgobin BKKs kraftverk i Nepal.
Trondheim Energiverk er en del av Statkraft-konsernet. - De siste årene har TEV avgitt konsernbidrag til Statkraft tilsvarende overskuddet, sier informasjonssjef Merete Knain.
- Samtidig investeres det penger både i eksisterende vannkraftverk, nett og fjernvarme. I overkant av 1 milliard kroner investeres nå i utvidelse av TEVs fjernvarmeanlegg og i bygging av et nytt Leirfossene kraftverk i Trondheim, sier hun.
TEV er et eksempel på at det faktisk fremdeles finnes energiselskaper som ikke har engasjert seg i fibernett, bredbånd og kommunikasjonstjenester.
