I dag bruker kraftselskapene sin egen dedikerte kommunikasjonsløsning i kommunikasjonen mellom enhetene i kraftsystemet.
DNK foreslår at kraftselskapene isteden skal begynne å bruke nødnettet, som er i ferd med å bygges ut i hele landet.
Ifølge DNK-direktør Tor Helge Lyngstøl foreligger det i dag «en historisk mulighet til å få bygget et godt og robust Nødnett som kan komme både nød- og beredskapsetater, elforsyningen og andre organisasjoner med beredskapsansvar til gode».
Bedret beredskap
I et brev til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser han til at nødnettet er avhengig av infrastruktur og tjenester fra de kommersielle telekommunikasjonsaktørene for å fungere.
Disse er igjen avhengig av stabil krafttilførsel, mens kraftleverandørene har behov for robuste radiosamband som fungerer godt også ved feilrettingssituasjoner i kraftnettet.
Dersom nødnettet blir mer robust og kraftleverandørene og nettselskapene blir brukere av det, vil nødnettet kunne bidra til en bedret beredskap i kraftforsyningen, mener Lyngstøl.
«Kraftforsyningen vil da ikke lenger ha behov for egne, dedikerte mobilkommunikasjonssystemer. Elforsyningens kommunikasjon med beredskapsetatene vil styrkes», skriver han.
Les også: – Sikrere telenett kan ta år og dag
Mobilselskapene må sikre dekning i flere døgn
Få insentiver
I dag har strømleverandørene få insentiver til å gi en sikker strømforsyning til basestasjonene.
Strømleverandørene må riktignok betale kompensasjon til kundene ved langvarige strømbrudd.
Men siden basestasjonene bruker lite strøm, blir kompensasjonen fra strømselskapene lav ved strømbrudd. Så langt har kraftselskapene ifølge DNK ikke prioritert strømleveranse til basestasjonene særlig høyt, og basestasjoner er heller ikke prioritet ved feilretting.
Elforsyningen vil isteden prioritere feilretting på de høyeste spenningsnivåene, der feilene rammer flest kunder.
Uendret kostnad
Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud understreker overfor Teknisk Ukeblad at kraftselskapene har sin egen kommunikasjonsløsning, og at den fungerte rimelig bra under Dagmar.
– Hvorvidt det blir aktuelt for bransjen på et senere tidspunkt å bruke nødnettet for sin kommunikasjon, må vi komme tilbake til. Det må kraftbransjen selv ha en oppfatning om, før vi tar stilling til det, sier Sanderud.
Men han er ikke overbevist av koblingen mellom bruk av nødnett og sikring av strømforsyning til dette nettet.
– Kostnadene ved å legge en ekstra strømforsyning blir ikke annerledes om elselskapene bruker nødnettet eller ikke. Grunnprinsippet er at det er den som vil ha ekstra god strømforsyning som skal betale for kostnadene. Vi skal sikre en alminnelig god strømforsyning, og den skal vi forbedre. Så får hver enkelt objekteier finne ut om den er god nok, sier Sanderud.
Storberget om 22. juli: – Nødnettet fungerte for dårlig
Avventende bransje
Bransjeorganisasjonen Energi Norge er også avventende i sin reaksjon på DNKs utspill.
– Vi har gått i dialog med telekombransjen og NVE for å se hvordan vi kan styrke beredskapen på dette området. Her kan det være mange mulige løsninger, men det er for tidlig å konkludere med hva man skal velge. Nødnettet i dag er primært for nødetatene, og vi vet ikke hvor egnet det vil være for kraftselskapene, sier informasjonssjef Aslak Øverås.
Les også: – Datavekst kveler mobilnettet
Netcom utfordrer fastlinjene med LTE
Slik blir mobilnettet superraskt