– Halveringstida for antall ansatte i bransjen er like lang som den tida det tar å utdanne nye. Søkninga til elkraft er svært lav, og det er nesten ikke plasser igjen ved ingeniørhøgskolene. Vi må ta konsekvensene av dette og sette i verk tiltak som sikrer rekruttering, sier prosjektleder Egil Skavang. Etableringa er også motivert av frykt for å miste kompetanse opparbeidet gjennom mange år, når leverandørindustrien krymper eller flytter ut av landet.
– Vår ambisjon er å utvikle Labroskolen til et kompetansesenter for vannkraft og elforsyning, sier Skavang.
Helhetlig perspektiv
De første kursene for personell i kraftproduksjon er allerede i gang, og nye under utvikling. Et generelt informasjonskurs om norsk elforsyning skal tilbys alle som trenger grunnleggende kunnskap om elforsyning. Både politikere, byråkrater, lærere, journalister og kraftmeglere er målgrupper for dette kurset. Kurs for fagpersonell knyttet til overføring og distribusjon av kraft utvikles også. Labroskolen vektlegger helhetlig tenking.
– Vi har ikke dybdekurs. Våre kurs ser på alle elementene i verdikjeden hos kraftprodusenter. Ansatte i bransjen må kjenne hele systemet, også økonomi, miljø og sikkerhet. Utfordringen i framtida er en mer helhetlig systemforståelse, mener Skavang.
Levende miljø
Han støttes av teknisk sjef Terje Økland i Buskerud Kraftproduksjon:
– I forhold til oppgradering og effektivisering, er det nødvendig å forstå hele systemet. Jeg tror det blir mer og mer viktig framover, sier Økland, som ledet interimstyret for etablering av Labroskolen. Han nevner modernisering av tre kraftverk i Buskerud som eksempel på behovet for fornyet kunnskap og helhetlig tenking.
– Vi hentet ut over 20 prosent mer kraft bare ved mer effektiv bruk av vannet, forteller han. Lokaliseringa av Labroskolen gir en passe blanding av historisk kraftsus og moderne energiproduksjon. Den knyttes til et levende elkraftmiljø ved Skollenborg Kraftstasjon ved Numedalslågen, mens nyrestaurerte Labro Kraftstasjon er nærmeste nabo. Den ærverdige gamle teglsteinsbygningen huser Vassdragsmuseet Labro som ble åpnet i juni i år.
Eget selskap
Undervisningslokalene ved Labro er ikke ferdige ennå. Derfor holder skolen foreløpig til ved Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. I første omgang skal Labroskolen ha om lag 40 undervisningsplasser. Kursene holdes for 15 personer om gangen, og gir to vekttall i ingeniørutdanning. På sikt ønsker skolen å bli et fagprøvesenter i regionen.
Skavang mener langsiktig personalplanlegging ikke har vært prioritert i en bransje som er mer opptatt av nedbemanning, omorganisering og sammenslåing.
– Derfor er det viktig å markedsføre dette tilbudet overfor bransjen. Hittil har praktisk talt alle bedrifter reagert positivt på tiltaket, opplyser han. Torsdag 26. oktober ble prosjektet etablert som et eget aksjeselskap, Labroskolen AS, med aksjekapital på 480.000 kroner. Skolen skal være økonomisk selvgående.
– Eventuelle overskudd blir brukt til videre utvikling, slik at vi kan satse på å gjøre skolen til et utstillingsvindu for elforsyningen i Norge, sier Skavang.
