Da Forsvaret inngikk kontrakt med det daværende spanske verftet Bazan (nå Navantia), var en del av avtalen at spanjolene skulle bruke norske underleverandører. En av disse var Bergen Yards.
Pengekrangel
- Samarbeidet med det spanske verftet var kjempebra tidligere, men det snudde i vinter. Etter at de hadde fått levert den første fregatten, forandret den gode tonen seg, sier verftsdirektør Magnus Stangeland.
Han er sikker på at grunnen er en konflikt mellom Forsvaret og Navantia, som blant annet bunner i pengekrangel.
Nekter å ta imot
- Den har smittet over på oss, slik at vi ble rammet. Plutselig var ingenting godt nok, og det ble en helt annen tone, forteller Stangeland.
Før dette hadde Bergensverftet ordentlige diskusjoner med Navantia, og det Stangeland beskriver som forretningsmessig skikkelige forhold. Han synes det er sørgelig at det har utviklet seg slik.
I dag står to fregattmoduler ferdige til levering, og flere er nesten ferdige. Det spanske verftet nekter å ta imot disse.
Vil tape penger
Bergen Yards vil trolig begynne å tape penger på prosjektet nå.
- Det har jo stoppet helt opp, vi får ikke levert. Det har stått ferdige moduler her i et halvt år, sier Stangeland.
- Var kontrakten med det spanske verftet god nok?
- Selvsagt burde kontrakten forutsett en slik situasjon. Men så lenge staten sto bak, trodde vi det var greit. Staten ville sikre norsk industri, men det hjelper jo ikke når det ikke blir fulgt opp, sier Stangeland.
Advarer andre
Han tror ikke konflikten bunner i kulturforskjeller.
- Vi har rett og slett blitt gisler i et større spill: Vi har havnet i en blanding av politikk og business, sier Stangeland, og legger til at han aldri har opplevd noe lignende tross mange utenlandske kunder.
Nå advarer han andre i norsk industri mot å komme i samme situasjon.
- Jeg vil advare alle mot såkalte gjenkjøpsavtaler som ikke er reflektert i virkeligheten. Man må være ytterst forsiktig.
I samme båt
Kleven Florø, nå en del av Aker Yards har kommet i akkurat samme situasjon.
- Samarbeidet har vært utfordrende fra begynnelsen. For oss var det snakk om nye metoder å sette seg inn i, ettersom det var andre krav enn ved normal skipsbygging, sier verftsdirektør Gustav Johan Nydal.
Han mener imidlertid at det har vært spennende og lærerikt:
- Kvalitet og rutiner har fått større fokus. I tillegg har vi vist at vi er i stand til å bygge også denne typen skip på en vel så effektiv måte som det de gjør i Spania, fortsetter han.
Kulturforskjeller
Men samarbeidet har ikke gått knirkefritt:
- Det har vært utfordringer i forhold til spanjolene, som skulle levere materiell og tegningsunderlag. Det har ikke alltid vært lett å få det til å henge sammen med vår produksjon. Blant annet har det vært forsinkelser og endringer og mangelfull oppretting av tegninger, sier Nydal. Han tror mye av dette bunner i kulturforskjeller.
- Ville dere ha inngått denne typen kontrakt på nytt?
- Akkurat nå er samarbeidet så vanskelig at i dag ville jeg ikke ha gjort det. Det er vanskelig å jobbe med en kunde som ikke vil ha det vi lager, sier Nydal, som ikke vil si mer om saken.
Samarbeidet skar seg
Sist vinter skar nemlig samarbeidet seg helt. Siste leveranse fra Kleven Florø til Spania var i mars. I slutten av mai var neste modul ferdig, men denne ville ikke spanjolene ta i mot. Modulen står dermed fremdeles på verftet i Florø.
- Det er vanskelig å se hvordan dette vil ende, sier Nydal.
De har ikke tapt penger på konflikten så langt, men om de vil gjøre det fremover er usikkert.
- Får dere noen støtte av Forsvaret?
- Vi har hatt det frem til denne tid, men nå virker det som om de ikke har så mye mer å tilføre, sier Nydal.
- Ingen konflikt
Ifølge informasjonsdirektør Miguel Martinez i Navantia er det ikke snakk om noen konflikt.
- Vi prøver bare å finne gode løsninger. Så snart modulene er fullført i henhold til spesifikasjonene, vil vi ta i mot dem, sier Martinez. Ifølge ham er det bare små detaljer som gjenstår før alt bør være i boks.
Navantia har foreslått at Forsvarets logistikkorganisasjon inspiserer modulene i Norge. Forsvaret holder imidlertid på at de kun vil inspisere de ferdige fartøyene, og at de ikke har noe med underleveransene å gjøre.
- Dette er bare et forslag fra vår side. Kontrakten er klar på at inspeksjonene skal foregå i El Ferrol, men vi tenkte det ville være praktisk å inspisere modulene i Norge, siden de bygges i Norge, sier Martinez.
Ikke Forsvarets bord
- Dette er et forhold mellom underleverandørene og Navantia. Det har ikke noe med oss og det spanske verftet å gjøre, sier underdirektør Birgitte Frisch i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Påstanden om at konflikten egentlig bunner i en pengekrangel mellom Forsvaret og Navantia, vil hun ikke kommentere. – Det må de bare spekulere i. Jeg har ingen kommentar til det.
Hun mener Forsvarets forhold til det spanske verftet er bra.
- Vårt forhold til Navantia er preget av to parter som skal ha et langsiktig samarbeid om en stor kontrakt. Det går bra så lenge vi kan snakke sammen, sier hun.
- Kan dere det nå?
- Jada, det kan vi.
- Myndighetene må ta tak
Bransjesjef Egil Holland i Norsk Industri er ikke i tvil om årsaken til at Spania ikke vil ta i mot de norske modulene:
- Årsaken er en konflikt mellom Sjøforsvaret og Navantia. Spanjolene vil ha mer penger, mens Norge sier nei. Min påstand er at Navantia straffer norske skipsverft fordi de andre ikke vil åpne kontrakten, tordner Holland.
Ifølge Bergens Tidende har Navantia sendt en regning på 650 millioner kroner for arbeid spanjolene mener kommer utenom kontrakten. Verftet begrunner kravet med at Forsvaret har presset dem til bedre og dyrere løsninger. Forsvaret avviser blankt denne regningen.
Holland mener Forsvarsdepartementet må assistere verftene som har fått problemer på grunn av Sjøforsvarets konflikt.
- Bergen Mekaniske Verksted har 30 millioner kroner utestående, og det er ikke deres skyld. Dette handler om en konflikt mellom kjøper og selger av skipet, sier sjefen for Norsk Industris maritime bransjeforening.
