Av Tom Skauge, Studiekoordinator Master i innovasjon og ledelse, avdeling for ingeniør og økonomifag, Høgskolen i Bergen
Bransjer kommer til å slukne som døende stjerner og folk vil få panikk når robotene kommer inn i arbeidsliv, kunne vi lese i Dagens Næringsliv i september. Spådommen er fremsatt av en robotekspert fra Stanford, Vivek Wadhwa.
Tidligere i år har en rapport fra Kunnskapsdepartementet spådd kraftig massakre av flere ingeniørfag. Elektroingeniører og elkraftingeniører har særlig dårlige utsikter. Mest utsatt er imidlertid lavlønns- og lavkompetanseyrker.
Datamaskinbasert automatisering kan gjøre at mange samfunn alt om 15-20 år kan gå inn i en tid uten jobber for mennesker. Aldri har mennesker blitt erstattet av maskiner så raskt som nå, heter det fra Stanford-forskeren.
Mer ydmyke tilnærminger baserer seg på statistiske analyser som spør om hvor «mottakelige» ulike yrker er for å bli utradert av digitalisering.
Den andre maskinalderen
Digitalisering av teknologien er nylig omtalt som «Den andre maskinalderen». Datakraft gjør nå for menneskenes hjernekapasitet, det dampmaskinene gjorde for muskelkraften under den industrielle revolusjon. I en populærvitenskapelig artikkel nylig spør forfatterne Brynjolfsson og McAfee om innføringen av datakraft med digitale styringssystemer vil føre til nedgang i arbeidsplasser på linje med nedgangen i hestehold som den industrielle revolusjonen ga.
Robotspøkelset er registrert og omtalt i lang rekke virksomheter i Norge. Flere små og mellomstore bedrifter (SMB) satser nå på CNC og robot.
Teknologien attraktiv også for små
CNC står for «Computerised Numeric Control» og er styringssystemet for datastyrte maskiner. CNC har lenge vært en utbredt teknologi, og brukes i industrielle produksjoner i de fleste industribransjer. Industriroboter styres med tilsvarende teknologi.
Ny teknologi innen silisiumbrikker, digitale sensorer og bedre kommunikasjonsmuligheter har gitt sterkt forbedrede funksjoner. Industriroboter er de siste årene blitt så rimelige og anvendelige at teknologien nå er attraktiv for SMB med små produksjonsvolum og differensierte produksjonslinjer. Billiger, fleksible, robuste roboter med gode brukergrensesnitt har vært valgt som en viktig innovasjonsstrategi for mekanisk industri i Osterfjordregionen utenfor Bergen.
Veivalget har gitt svært gode resultater for verdiskaping for virksomheter som er studert på Osterøy.
Behøver ikke å bety rasering
I SMBer i Osterfjordregionen ble denne teknologistrategien for økt konkurransekraft introdusert allerede for 10-15 år siden. Høgskolen i Bergen har hatt et omfattende samarbeid med industrien og kommunale aktører i Osterfjordregionen om forskning og utviklingsarbeid.
Et viktig funn er at det er mulig å velge en industriell strategi som kombinerer økonomisk bærekraft - den økonomiske bunnlinjen med sosial bærekraft – bevaring og utvikling av arbeidsplasser med varierte og spennende arbeidsoppgaver.
Det eksisterer et handlingsrom i bedrifter og i offentlig politikk som kan motvirke de dystreste statistisk baserte predikasjoner om avvikling av arbeidsplasser ved digitalisering av produksjons- og kunnskapsprosessene.
Får nye oppgaver
Et viktig bidrag til å unngå at robotisering gir arbeidsplassmassakre, har vært nyskapning ved Osterøy Videregående skole. Godt støttet av Hordaland Fylkeskommune, Osterøy kommune og Osterøy Industrilag har skolen bygget et eget kompetansesenter for CNC og robot. Virksomheter i regionen har tunge fagarbeider- og industrielle tradisjoner innen mekanisk industri som nå blir tatt inn i et nytt utdanningsløp for relevant og kompetent arbeidskraft.
Selv under kostnadspresset fra oljerelatert industri på den vestlandske gullkysten har de jordnære virksomhetene overlevd på Osterøy, - mange har klart seg svært godt. En virksomhet eksporterer sågar mekaniske produkt til Kina.
Fagarbeidere som er «erstattet» har dels fått nye oppgaver som operatører av CNC-maskiner / roboter eller i andre deler av produksjonen. Ettersom automatisering med CNC og robot har skjedd over en periode på nesten 30 år har også arbeidstakere gått av og blitt erstattet av yngre arbeidstakere – flere og flere med fagopplæring fra videregående.
Overdrevet?
Den industrielle strategien fra Osterøy med vekt på å utnytte robotteknologien for å sikre den doble bunnlinjen – overskudd og arbeidsplasser, blir brukt som case for våre studenter i Høgskolens mastergrader for innovasjon og ledelse. Kan det tenkes at dommedagsprofetiene publisert i DN er overdrevne? Det finnes en alternativ teori: «Customized robots working alongside people will create new jobs, improving the quality of existing jobs and give people existing jobs, and give people more time to focus on what they find interesting, important, and exiting».
Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden, men min erfaring etter langvarig samarbeid med industrien i Osterfjordregionen er at menneskekompetanse vil bli viktig i den viktige omstillingen som nå foregår i industrien på Vestlandet. Dette vil også gjelde den delen av produksjonen som blir støttet av CNC og robot.
Kreativ bruk av roboter, tilpasningsarbeid, ordinær drift, og utnytting av automatiserte løsninger, krever innovative hjerner og fagarbeiderferdigheter i tillegg til innovative maskiner.
