Tre års ren Egon Olsen-planlegging måtte til for å få lirket enorme støtdempere ut av danske Storebæltsbroen. Nå er de renovert - i siste øyeblikk.
Hvis du kjører mye over Storebælt, kan det hende at du har merket en forandring når du triller kjøretøyet ditt opp på broen. Vedlikeholdsbedriften Sund og Bælt har nemlig byttet ut de to første av ankerblokkenes fire støtdempere, som skjuler seg under veibanen og demper rystelsene fra været og trafikken – spesielt harde oppbremsinger.
Støtdemperne, som hver veier 15,3 tonn – mer enn to fullvoksne elefanter – er like gamle som selve broen. De er bygd som store hydrauliske buffere som beveger seg i et oljesmurt leie.
Artikkelen fortsetter nedenfor.
De siste årene har støtdemperne vist tydelige tegn på slitasje. De har hatt et stort oljeforbruk og synlige riper, og da prosjektleder Martin Duus Havelykke endelig fikk dem ut av ankerblokkene og kjørt dem til renovering i Odense, var også dommen at de like før utløpsdatoen:
Det var åtte linjer i manualen til støtdemperne, hvor det ganske enkelt bare sto at de måtte tas ut og renoveres når de var slitte
Martin Duus Havelykke, Sund og Bælt
– Ripene i dem var ille, og pakningene var veldig ødelagte. Vurderingen var at de kunne holde i enda ett til to år, før de risikerte å miste effekten sin, forteller han, men bemerker samtidig at han allerede hadde hatt en mistanke om at de var veldig medtatte. Denne mistanken, som stammet fra fortellinger om lyder som støtdemperne ga fra seg få år etter at broen ble innviet.
– Lydene bekymret oss den gangen, og da vi undersøkte støtdemperne, kunne vi se at de var en anelse nedbøyde på midten. Det var ganske lite, i området en tidels millimeter, men vi besluttet den gangen å prøve med et magebånd for å støtte dem på midten, og det fikk lydene til å forsvinne, forteller Martin Duus Havelykke. Han tror at de nyrenoverte støtdemperne kan holde 30 til 40 år – altså lengre enn de gamle, fordi de med magebåndene ikke kommer til å oppleve samme slitasje.
- Moderne teknologi forutser trøbbel: – Brua er som pasienten vår. Og vi kan forebygge ved alle tegn på nye sykdommer
Alt måtte finnes opp fra bunnen
Arbeidet med å få støtdemperne ut av ankerblokkene har vært under planlegging i tre år, og omfattet en gruppe på 25 mann som har utarbeidet 3D-tegninger og 142 nye spesialverktøy og løfteinnretninger for å gjøre dette mulig.
Det har nemlig aldri vært lagt en plan for å få lirket støtdemperne ut av ankerblokkene og ut over. Det fantes bare et hull i bunnen av brodrageren, som var boltet igjen, og det var åtte linjer i manualen til støtdemperne, hvor det ganske enkelt bare sto at de måtte tas ut og renoveres når de var slitte, ler prosjektlederen.
3D-tegningene var nødvendige for å planlegge løfteprosessen ned til minste detalj i det lille rommet under veibanen, hvor avstanden mellom hullet i gulvet og støtdemperen også varierte med årstiden. Varmen får nemlig broen til å bli lengre om sommeren, og forskjellen kan være helt opp til 1,6 meter. Det er årsaken til at bilister opplever å måtte kjøre over en masse lange jernprofiler ved ankerblokkene. Jernprofilene kan nemlig bevege seg fram og tilbake i skinner, og gjør det mulig for broen å endre lengde med årstiden.
Se løftearbeidet her i video fra Sund og Bælt
Én centimeter å gå på
3D-modellen gjorde det mulig for Sund og Bælt å gjennomgå hele løfteprosessen igjen og igjen, og optimere den på datamaskinen.
Innen selve løftet av støtdemperen ble foretatt, måtte arbeidsgruppen montere alt fra skinner i taket og løpehjul til løftepunkter og hydrauliske jekker for å få støtdemperne ut. Og det gikk veldig bra. På tre uker fikk gruppen ut begge støtdemperne.
.png){kind=logo}
– Da vi løftet dragerne ut gjennom hullet i gulvet, hadde vi bare en centimeter å gå på, forteller Martin Duus Havelykke.
Til sommeren er det planlagt å løfte ut de siste to støtdempere og få dem renovert. Støtdemperne er dimensjonert slik at to er nok til å tåle presset fra broen i kortere perioder. Derfor var det ikke nødvendig å stenge trafikken mens renoveringen foregikk.
Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.dk
Microsilica fra Norge: Det startet som opprydding av miljøsynder – nå er dette stoffet millionbutikk (TU Ekstra)
