– Teknikken i kjøletårn er energieffektiv og enkel, og hvis vi får et godt kontrollregime kan vi fortsatt bruke dem. Men hvis ikke det bedrer seg, bør vi gå over til vanlig tørrkjøling og luftkjøling i lukkede systemer, sier Wessel Johansen.
Han er ikke overrasket over legionellautbruddet. – Jeg har ventet på dette, på grunn av den holdningen og kompetansen vi har hatt på tilsyn med kjøletårn. Legionella har vært et ikke-tema, selv etter katastrofen i Stavanger, sier han.
Nå tror han imidlertid at myndighetene har forstått alvoret. – Når helseminister Ansgar Gabrielsen nå foreslår et statlig tilsyn med kjøletårnene, er vi på rett spor. Jeg tror det vil bidra til å få dette på et helt annet nivå, tilføyer Wessel Johansen.
Tror ikke på forbud
– Eierne må sørge for at det ikke blomstrer noen legionellabakterier i tårnet, og at det ikke kommer noe ut. Det viktigste er å ha en god dråpefanger. Da fanges 99 prosent av vannet fra kjøletårnet, sier sivilingeniør Kari Thunshelle i Byggforsk.
Hun mener kjøletårn kan være en god løsning dersom man har gode rutiner på vedlikehold og oppfølging av tårnet. – Kjøletårn uten vedlikehold er ikke bra, understreker hun. Thunshelle tror ikke at det er nødvendig med forbud mot kjøletårn. – Men det krever at man passe på dem, sier sivilingeniøren.
Fortviler over kjøletårnene
Ventilasjons- og rørentreprenørenes forening (VRF) fortviler over at kjøletårn igjen er i søkelyset for legionellasmitte. – Vi mener at det bør være minimumskrav til behandling av kjøletårn, og sanksjoner ved manglende oppfølging, sier daglig leder Erik Pilgaard til Teknisk Ukeblad.
Han mener det optimale målet bør være at kjøletårnene skiftes ut med lukkede tørrkjølere. – Det er svært krevende å ha full kontroll med slike tårn. Det krever spesialister, og må gjøres regelmessig. Mange eiere vet ikke en gang at de har kjøletårn, forteller Pilgaard.
