Nå avtar utbyggingstakten og nasjonen går over i høstefasen. Derfor er det naturlig å endre vår oljepolitikk. Nå må Norge få mest mulig avkastning av de enorme investeringene. Derfor er spørsmålet: Er staten gjennom SDØE best skikket til å forvalte de enorme ressursene? Har staten forutsetninger for å øke verdien av olje og gassressursene gjennom sin forvaltning av disse, eller er det bedre at oljeselskapene selv utnytter ressursene og skaper merverdier gjennom sin drift og forvaltning av feltene i Nordsjøen?
Dagens ordning med SDØE ble i sin tid satt ut i livet for å redusere Statoils makt. Gjennom sine enorme eierandeler kunne Statoil påvirke norsk industri i urimelig grad ved sine valg. Dessuten var Statoil som forvaltningsbedrift for tungrodd. Løsningen som ble valgt, har vært vellykket, men gir allikevel Statoil for dårlig grunnlag når selskapet nå skal ut internasjonalt. Derfor er det nødvendig for Statoil å få tilført SDØE-andeler, slik at grunnproduksjonen av olje og gass øker i selskapet. I tillegg ønsker selskapet selv å bli et børsnotert for å være konkurransedyktig og få nødvendig tillit når det skal konkurrere om eierandeler og operatørskap på andre lands sokkeler.
Vi håper at ledelsen i Arbeiderpartiet vinner frem med sitt SDØE-standpunkt på partiets landsmøte andre helgen i november. De må også overbevise opposisjonen i Stortinget om at en delprivatisering av Statoil og salg av SDØE-andeler er riktig. For uten et bredt oljepolitisk samarbeid og enighet i Stortinget, vil det være nesten umulig å drive norsk oljevirksomhet videre. Et vinglete Storting er ikke i stand til å forvalte ressursene på sokkelen. Ny kurs krever enighet både innad i Ap og i Stortinget. Den må være langsiktig.
Det fortjener de ansatte i Statoil.
