– Det har gått en slags formaning til Statkraft fra regjeringen i forbindelse med Eierskapsmeldingen om at man forventer at de anstrenger seg til det ytterste for å betjene også det mer langsiktige markedet mer offensivt. Regjeringen må få Statkraft til å følge det opp, sier direktør i Norsk Industri, Svein Sundsbø til Teknisk Ukeblad.
I 2011 mister industrien store kraftvolum gjennom langsiktige avtaler som utløper. Siden 2005 er det kun to avtaler som er reforhandlet i Norge. I et kraftmarked som blir mer og mer kortsiktig legger Norsk Industri nå press på Statkraft.
– Markedet har blitt kortsiktig
– Det ble inngått mange langsiktige, kommersielle kontrakter på slutten av 90-tallet, men så har man sett at markedet har blitt mer og mer kortsiktig. Det er et viktig kundesegment som nå har behov for større langsiktighet, sier han og viser til to setninger i kapitlet om Statkraft i Eierskapsmeldingen.
«Norsk prosessindustri har behov for tilgang på kraft til vilkår som tilrettelegger for videreføring av eksisterende virksomhet og nye satsinger. Statkraft skal innenfor EØS–regelverket arbeide for å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning.»
Da energiloven ble lagt om like etter 1990, var det, ifølge Norsk Industri, en oppfatning i det politiske systemet om at Statkraft skulle ha et særlig ansvar for å sikre industrien gunstige kraftavtaler.
Vil gjerne ha industrien som kunde
For Statkraft er det helt uaktuelt å gjøre noe som kan stride mot EØS–avtalen. Pressetalsmann Knut Fjerdingstad peker på at det er lenge siden Stortinget bestemte at industrien ikke lenger skulle få subsidiert kraft, i tråd med EØS–regelverket.
– Statkraft er helt og fullt en kommersiell aktør. Det forholder vi oss til også når vi forhandler med industrien. Statkraft vil gjerne ha industrien som kunde, og vi har allerede i mange år forhandlet og inngått langsiktige kommersielle industrikontrakter, sier Fjerdingstad.
Teknisk Ukeblad skrev i forrige nummer at regjeringen nå vurderer den franske løsningen for industrikraft. Der legges det til rette for at bedrifter skal kunne etablere et innkjøpssamarbeid for kraft. Dette er nå for alle praktiske formål godkjent av EU.
Må legge føringer
Administrerende direktør Per Øyvind Sævartveit i Sør-Norge Aluminium mener myndighetene må kunne legge visse føringer for Statkraft.
– Vi mener det må være mulig å gjøre en makromessig vurdering. Norsk prosessindustri har et forbruk på 40 TWh i året. Skrekkscenariet er at hele industrien flagger ut i løpet av kort tid. Da vil det oppstå et behov for å skipe mye energi ut av Norden. Dette er heller ikke gratis. Det krever store nettinvesteringer og vil medføre stort overføringstap. Energiøkonomisk sett er den mest rasjonelle måten vi kan eksportere energi på, i form av aluminium, sier aluminiumsdirektøren.
– Nær dialog med industrien
Norsk Industri mener Norge må etablere tilsvarende industrikraftløsninger og at kraftselskapene må følge opp.
– Vi vurderer for tiden en industrikraftmodell som ligner den franske løsningen. Jeg kan forsikre om at vi jobber med dette i nær dialog med industrien. Dette er kjempeviktig for industrien, sier Sylvia Brustad, nærings- og handelsminister.
Ifølge henne er regjeringen opptatt av å ta vare på den kraftintensive industrien i Norge og viser til tiltakspakken for kraftintensiv industri som ble lagt frem i februar.
Den fokuserer på tre viktige forhold: Kraftpriser, gode generelle rammevilkår og langsiktighet i disse rammevilkårene.
