Krig har enorme konsekvenser for miljøet. Bombede naturområder, raserte byer, utslipp av kjemikalier og rester fra radioaktiv ammunisjon forurenser både jord, vann og luft. I Ukraina er drikkevann alt blitt forgiftet, vernede våtmarker med rikt fugleliv og andre områder med viktig biologisk mangfold er gått tapt. Det er risiko for skader på atomkraftverk med påfølgende konsekvenser på miljøet – både nært og fjernt.
– Vi har aldri sett noe lignende, uttalte Ukrainas visemiljøminister Roman Sjakhmatenko på et webseminar nylig.
Det finnes internasjonale reguleringer som skal beskytte miljøet i krig – innenfor rammen av krigens lover – men de har aldri vært prøvd i en skarp situasjon. For at folkeretten skal gjelde, må konsekvensene for miljøet forventes å være langvarige, omfattende og alvorlige. Det finnes også forskrifter som beskytter miljøet som sivilt objekt.
Ukrainas miljødepartement samarbeider med miljøorganisasjoner for å samle bevis på mulige miljøforbrytelser i kjølvannet av den russiske invasjonen.
– Russland må holdes ansvarlig, og vi vil henvende oss til internasjonale domstoler, deriblant Den internasjonale straffedomstolen (ICC), sier Sjakhmatenko.
Samler bevis
Jevgenia Zasiadko fra miljøorganisasjonen Ecoaction , sier at de jobber med å samle inn bevis for ødeleggelsene.
– Mange av oss måtte flykte fra de farligste stedene, men nå samler vi inn data om forbrytelsene, sier hun.
– Folk blir drept og byer blir ødelagt. Men det er også viktig at Russland holdes ansvarlig for skadene på miljøet, sier Zasiadko.
Øst-Ukraina er et industriknutepunkt som rammes veldig hardt av krigen. Der er det stor risiko for alvorlige konsekvenser for miljøet, sier hun.
Ecoactions største bekymring er sikkerhetssituasjonen til landets atomkraftverk. Ukraina har Europas største atomkraftverk, Zaporizhia, og det nedlagte Tsjernobyl, som i februar falt i russiske hender.
En full etterforskning vil ikke kunne gjennomføres før våpnene er stilnet, men mer enn hundre mulige miljøkriminalitet er allerede dokumentert. Disse inkluderer angrep på industri- og energianlegg, brent skog, bombede oljedepoter og forurensning til havs.
Irak måtte betale Kuwait
Etter Vietnamkrigen, der amerikanerne brukte ugressmiddelet «Agent Orange», ble krigens lover skjerpet for å forhindre skade på miljøet.
Historisk er det eksempler på land som har fått kompensasjon for miljøskader i krig. Etter Iraks invasjon av Kuwait i 1990 ble det nedsatt en FN-kommisjon som gjorde Irak ansvarlig for mange av miljøskadene. Irak måtte kompensere Kuwait økonomisk blant annet for forurensningen av vann. Det har tatt Irak 30 år å gjøre opp for seg, men i år betalte landet ned siste del av gjelden ved hjelp av inntekter fra oljeeksport.
Miljørettsadvokat Britta Sjöstedt ved juridisk institutt ved Lunds universitet tror likevel det blir vanskelig å stille Russland til ansvar for miljøskadene i Ukraina.
– Selv om det finnes internasjonale regler for å beskytte miljøet i krig, har disse har aldri vært prøvd i en skarp situasjon, sier den svenske eksperten.
Russland sitter dessuten i FNs sikkerhetsråd og kan legge ned veto mot at det nedsettes en kommisjon for å vurdere erstatningsansvar.
En mulighet for å holde Russland ansvarlig for miljøkriminalitet vil være å forhandle krigserstatninger innenfor rammen av en fredsavtale. Historisk sett er det imidlertid statene som vinner en krig som i praksis kan kreve krigsskadeerstatning.
– Så da blir det viktig at Ukraina vinner eller på annen måte kommer til en løsning, sier hun.
Sterkt industrialisert
Alle kriger utgjør store trusler mot miljøet, men i Ukraina kan konsekvensene bli spesielt alvorlige fordi landet er sterkt industrialisert. Flere av fabrikkene ble dessuten utviklet under sovjettiden og er i dag i dårlig forfatning – det gjelder blant annet stålfabrikker, kjemiske fabrikker og våpenfabrikker.
– Disse anleggene risikerer å bli truffet i de russiske angrepene, og det vil utgjøre alvorlige helse- og miljørisiko, sier Doug Weir, leder for forskning og politikk ved den britiske organisasjonen Conflict and Environment Observatory.
Weirs organisasjon har på avstand allerede identifisert over 200 hendelser som kan ha fått konsekvenser for miljøet i Ukraina.
Mange av virkningene kan først vise seg etter svært lang tid – som etter 11. september-angrepene da redningsarbeidere fikk kreft mange år senere etter å ha pustet inn skadelig støv, kjemikalier, damp og fibre.
Miljøskadene representerer også ofte et langvarig problem. Utbedring pågår fortsatt etter Kuwait-krigen i 1991 og i enkelte områder av Europa er det fortsatt ikke mulig å dyrke fordi jorda er forurenset med tungmetaller og rester av våpen fra første verdenskrig.
– Branner og røykskyer er midlertidige, men jord- og vannforurensning og store endringer i landskapet kan vare i mange tiår, sier Weir.
Kompliserte og sammensatte
Men miljøskader er kompliserte og sammensatte, og det er vanskelig å stille noen til ansvar for det. Myndighetene har mange andre og mer akutte problemstillinger å håndtere. Dermed havner ofte miljøskadene bakerst i køen.
Sjöstedt sier at dersom folkeretten skal gjelde, må konsekvensene for miljøet forventes å være langvarige, omfattende og alvorlige.
– Det er ganske høye krav til hvor mye miljøet kan skades før det blir ulovlig, sier hun.
Naturen kan også i noen tilfeller betraktes som et militært mål.
Dette gjelder dersom et angrep på miljøet kan bidra til å skade fienden militært, for eksempel hvis soldater gjemmer seg i en skog. I et slikt tilfelle beskyttes miljøet kun dersom skaden kan forventes å være langvarig, omfattende og alvorlig, forklarer Sjöstedt.
