I George Orwells roman "1984" er fortida uten krig, tankepoliti og Storebror borte fra hukommelsen. Bare de gamle husket fred, kjærlighet, demokrati og en verden uten fjernskjermen.
For den oppvoksende slekt nå finnes ikke en fortid uten Microsoft.
Teknisk Ukeblads reporter vokste opp i et tidsskille.
Dette skriver hun:
Jeg husker jeg snek meg til å spille på broren min sin Amiga 500. Jeg husker også at jeg som student på midten av nittitallet, tok de første begeistrede steg ut på internett ved hjelp av nettleserne Netscape og Mosaic. Men det er det.
Jeg har nesten ingen andre minner fra min ferd i den digitale verden uten at Microsoft har holdt meg i hånda. Produktene har vært faste følgesvenner, alt fra Excel, Internet Explorer og Mediaplayer til operativsystemet Windows, som hele tiden minner meg om sin eksistens fordi jeg aldri husker å slå av oppstartsmelodien.
Melodien må forresten være en av verdens mest berømte. 800 millioner mennesker har installert Microsofts Windows som altså gjør det mulig å i det hele tatt ta i bruk datamaskinen. I tillegg bruker rundt 400 millioner mennesker Microsofts Office-pakke med de kjente programmene som Excel, World og Power Point.
Microsuck.com
Det hevdes at vi kan takke Microsoft for at PC-en ble allemannseie. Likevel har mange et svært så anstrengt forhold til giganten. På sider som Microsuck.com finner man for eksempel egne fora hvor man kan få utløp for hat og sinne mot selskapet og diskutere de siste bugsene.
En kamerat av meg, en selverklært datanerd, har hjulpet meg med å fikse datamaskinen min flere ganger. Også han har jeg hørt forbanne Microsoft.
– Jeg er ikke så veldig begeistret. Microsoft er blant annet mer utsatt for virus fordi virus er laget for å fungere optimalt med Microsofts systemer, forteller Magnar meg. Selv tviholdt han på sin gamle Amiga helt til han begynte på datastudier ved NTNU ved årtusenskifte.
Han mener nå at Microsoft har mange bra produkter, men han liker ikke deres aggressive holdning mot piratkopiering: – Ironisk nok er det Microsoft som tjener på kopiering. Det fungerer jo som markedsføring. Når de som har installert piratprogrammene ulovlig, kommer ut i arbeidslivet eller får råd til å kjøpe programmer, kjøper de Microsoft-produkter fordi det er dem de er vant til.
Magnar ler når jeg spør ham om ikke det er litt rart at diskusjoner rundt Microsoft vekker så mange følelser. – Vi lever oss kanskje oss litt for mye inn i det, humrer han. Han begrunner engasjementet med at Microsoft har en lang historie og at det finnes mange selskaper som har møtt ublide skjebner og blitt skviset ut av markedet.
I dag heter for eksempel nettleseren Mosaic, som først fikk meg ut i cyperspace, Internet Explorer og eies av Microsoft.
Word – politisk ukorrekt
Hovedmotstandere til Microsoft er tilhengerne av åpen kildekode, det vil si tilhengere av at tekniske beskrivelser av programvaren skal være tilgjenglige.
Professor i informatikk. Letizia Jacheri ved NTNU, forteller at det til tider har nesten vært politisk ukorrekt å sende ut informasjon til studenter på Word-dokumenter. – Noen studenter sier at de ikke har Word fordi de ikke vil forholde seg til Microsoft. Letizia sammenligner debattene som har vært for og mot Microsoft og åpen kildekode med debatter om kommunisme og fascisme på 70-tallet. – Det er sterke følelser i sving. Men hun mener det har roet seg: – De som var veldig opptatt av åpen kildekode har engasjert seg i en mer konstruktiv dialog med kommersielle aktører
Vil bort fra Microsoft
Åpen kildekode er ikke lenger et fenomen for de spesielt interesserte. Myndigheter i flere land velger bort Microsofts løsninger. Det handler om sikkerhet, man vil ikke være avhengig av én type teknologi. Det handler også om å sørge for større konkurranse og dermed også muligheten for å spare penger.
Den danske avisen, Ingeniøren, skriver at politikerne i Danmark snart vedtar et forslag som innebærer at offentlige myndigheter må dokumentere å ha svært gode grunner for å velge Microsofts lukkede tekstbehandlingssystemer. Det franske innenriksdepartementet har allerede vedtatt at de skal gå over fra proprietære løsninger til systemer basert på åpen kildekode.
I Norge diskuteres også offentlige innkjøp. Siste nytt er blant annet at Høyre reagerer på en avtale som 12 fylkeskommuner har gjort med Microsoft om levering av programvare til den videregående skole. – Vi har ikke noe i mot Microsoft, men vi er opptatt av konkurranse. Vi er opptatt av at alle skal ha en posisjon for å inngå avtaler. Offentlig sektor må være bevisst på at konkurransehindrende avtaler ikke blir inngått, sier Høyres stortingsrepresentant Thorbjørn Hansen.
Full interoperabilitet
Mangel på full interoperabilitet, det vil si, flere systemers evne til å utveksle informasjon, er en gjenganger i kritikken av Microsoft. EU truer blant annet med å ilegge Microsoft dagbøter på 2 millioner euro fordi selskapet ikke etterkommer vedtaket fra 2004 om å gjøre tilgjengelig informasjon som fører til full interoperabilitet mellom Microsofts og konkurrentenes produkter. Microsoft har utlevert et dokument på 12.000 sider, men EU-Kommisjonen er ikke fornøyd.
Forsterker sitt monopol
European Committee for Interoperable Systems (ECIS) har forsterker presset på Microsoft i Brüssel. De har nylig klaget giganten inn for unionens konkurransemyndigheter fordi de mener at Microsoft forsøker å forsterke sine monopol og sin dominerende markedsposisjon.
Blant medlemmene i ECIS finner vi Nokia, IBM, Oracle, Sun, Corel, Linspire, Realnetworks, Red Hat og norske Opera Software. Gruppen påpeker blant annet at Microsoft Office er et eksempel på et produkt som ikke åpner for ordentlig samspill med andre produkter og at det hindrer rettferdig konkurranse.
Men hva så?
Men hadde min ferd ut i den digitale verden vært en mer fornøyelig opplevelse hvis motstanderne av Microsoft hadde fått oppfylt sine drømmer?
– Alle som har råd til å henge med i oppgraderingsspiralen trives sikkert veldig godt med å få nye versjoner. Men hva med de som ikke har råd til å betale lisenser, skal ikke de ha mulighet til å kommunisere elektronisk, spør teknologisjef i Opera, Håkon Wium Lie retorisk.
Wium-Lie mener at standarder burde være utviklet innenfor ikke-kommersielle organisasjoner slik at alle kan få tilgang til de tekniske beskrivelsene. Han har veddet en bedre middag på at html-dokumenter vil være lesbare om 40 år.
Om våre Word-dokumenter er lesbare, vet man ikke. Det kan bare Microsoft bestemme fordi de eier rettighetene til teknologien som gjør det mulig å åpne og lese et Word-dokument. Ingen eier tilsvarende rettigheter for beskrivelsen av html-dokumenter.
Arild Haraldsen er IT-kommentator. Han mener at de som har monopol ikke utvikler teknologien mer enn nødvendig. – Utvikling styres av inntjeningspotensialer, sier han. Haraldsen roser imidlertid Microsoft for å utvikle standarder som er enkle å ta i bruk. – Men det er som en dress som skal passe alle, understreker han.
Microsoft hjalp egentlig forbrukerne til å få ned prisene på programvareapplikasjoner, mener professor ved Massachusetts Institute of Technology og forfatter av boken Microsoft Secrets, Michael Cusumano.
– Men uten konkurranse har Microsoft gradvis redusert takten for nye produktlanseringer. Nå har de igjen fått litt større konkurranse fra operativsystemet til Linux, multimedieplattformer fra Apple, og internettsøk og andre tjenester fra Google. Vi som forbrukerer kan ikke klage nå, svarer han meg i en e-post. Men at Microsoft kjennetegnes av en innovativ teknologiutvikling er han uenig i:
– Nei, men de følger kjapt opp teknologiske innovasjoner utført av andre selskaper.
Mange spørsmål
Men hva synes Microsoft selv om at myndigheter vender dem ryggen? Hva synes de om de sterke følelsene? Er de bare kyniske jævler? Eller begeistres de også av teknologi? Det er ikke få spørsmål jeg har på blokka mi når jeg ankommer Microsofts hovedkontorer på Lysaker utenfor Oslo en solfylt ettermiddag i mars. Produkt- og strategirådgiver Anders Føyen og IT- sikkerhetssjef Ole Tom Seierstad, tar i mot meg.
– Det rocker. Vi er som et stort popband. Det vi gjør angår 400 millioner mennesker. Det er klart det er moro. Han sammenligner det å jobbe for Microsoft som å stå foran en diger brannslange. – Teknologien bare spruter ut i en voldsom kraft.
Seierstad gir meg tall som viser at Microsoft bruker 7 milliarder dollar på forskning og utvikling. For å sette tallet i perspektiv forteller han at det er 50 ganger så mye som Statoil bruker. Oljeselskapet har faktisk større inntjening enn programvareselskapet også.
Advokatmat
Engasjementet slokner raskt når jeg nevner Brussel og nasjonale myndigheters innkjøpspolitikk.
– Det er advokatmat, sier Ole Tom Seierstad. Men de to engasjerte teknologene skjønner at det å ha så mye makt ikke er problemfritt. – Det betyr at vi har et stort ansvar.
Men kritikken mener de er uberettiget. – Det er ingen triviell jobb å gjøre informasjon tilgengelig for interoperabilitet , uten at det går på bekostningen av forretningshemmeligheter. Vi har gitt innsynsrett i kildekoder uten at det gir rett til å forandre dem, forklarer Seijerstad
De hevder at noe av årsaken til at Microsofts produkter blir beskyldt for ikke å være kompatible med andre selskapers produkter, er at mye ble opprinnelig utviklet for lukkede systemer, det vil si før internett. Nå hevder de at Microsofts fremste forretningsstrategi nettopp er å sørge for at produktene snakker med ulike systemer.
– Vi jobber sammen med andre aktører for å sørge for industristandarder som åpner opp for standardiserte grensesnitt.
Begge forklarer detaljert om hvordan min ferd ut i den digitale verden foregår, om hvordan operativsystemet må snakke med maskinvare og programvare blant annet og hvordan alt dette igjen må fungere må ulike terminaler.
Det mest fantastiske
Det hele er mer komplekst enn både borrerigger og en jumbojet, hevder Anders Føyen. Hans kollega supplerer: – Det er faktisk det mest fantastiske menneske har skapt. Husk at det bare er enere og nuller i bånn! Jeg får også en påminnelse om at Windows består av hele 60 millioner koderader.
– Utviklerne er kunstnere og håndverkere. Den industrielle revolusjon har ikke nådd dataverdenen ennå. Vi har ikke metoder og verktøy som kan hjelpe oss til å fremstille 100 prosent sikre programmer. Men Microsoft har 1, 5 tester for hver utvikling. Vi gjør mye for å sikre programmene, understreker Ole Tom Seierstad.
Problemene med at Microsoft har vært for sårbare mener de er i ferd med å løses: – Vi har hatt et enormt fokus på sikkerhet, og det er færre sikkerhetshull nå enn før.
Ingen av dem blir nevneverdig lei seg når jeg minner dem om hvor mye kjeft de må tåle. – Det er som i idrettenes verden. Det er riktig å holde med de svake, sier Anders Føyen lakonisk. – Men vi føler ikke at vi jobber for en kynisk gigant. Jeg har jobbet med databasesystemer siden 1990, og der har vi ligget langt under. Det var først i år at vi ble større enn Oracle i omsetning på databaser.
Til høsten kommer mange til å oppgradere sine operativsystemer. Da lanseres Windows Vista, som har et nytt brukergrensesnitt. Skrivebordet vil se annerledes ut med transparente vinduer og 3D-effekter. I tillegg vil du få mer effektive søkesystemer.
Skifter kjærester oftere
Jeg har ikke bare én IT-nerd som venn, jeg har flere. De fleste maser om at jeg skal laste ned det ene eller andre bra programmet. Jeg utforsker nesten aldri det de ber meg om, men jeg har i hvert fall lastet ned nettleseren Firefox. I tillegg har jeg skiftet ut min åtte år gamle spammagnet, Hotmail med en foreløpig spamfri Gmail. Det er kanskje på tide å avansere litt? Kanskje ikke bare automatisk oppgradere til den nyeste Windows-versjonen. Kanskje jeg skal prøve ut et digitalt liv helt uten Microsoft? Spørs om jeg tør. Men jeg har da tørt å skifte ut både kjærester, klesmerker og kaffevaner de siste 15 årene. Hvorfor ikke prøve noe nytt når det gjelder det som er inne i datamaskinen?
KILDER: EU, Financial Times, Ingeniøren, Microsoft, Computerworld
