– Tvert imot. Krisen vil trolig slå ut til vår fordel. Våre kostnader blir lavere. For bare ett år siden kunne vi vente at kostnadene ville gå helt opp i skyene, men i dag er vi på vei mot et normalt prisnivå. Så virkningene av krisen vil være en fordel for oss, sier Madeo til NTB.
Ingen reforhandling
Han avviser også at det er noen som helst grunn til å reforhandle partnerskapet mellom russiske Gazprom, franske Total og StatoilHydro.
– Utbyggingen av Stockman er et strategisk prosjekt for Russland, Total og StatoilHydro som ikke blir påvirket av svingninger i den internasjonale oljeindustrien. Vi gjør som i alle større internasjonale prosjekter, går i gang med prosjektering, finner en teknisk utbyggingsløsning. Forst når alle kostnadene ligger på bordet tas den endelige investeringsbeslutningen. Den endelige beslutningen kommer i slutten av 2009 eller begynnelsen av 2010, sier Madeo.
Ekstremprosjekt
Han presenterte tirsdag han status for utbyggingen av verdens største påviste gassfelt til havs. Utfordringene er mange. Stockman-feltet ligger 550 kilometer utenfor Kolakysten. Alle materialer som skal brukes på produksjonsinnretningen må tåle minus 45 grader. Utvinningen av gass skal kunne foregå i minus 35 grader.
Ifølge Herve Madeo, som er viseadministrerende direktør i utbyggingsselskapet Shtokman Developement AG, er de aller største tekniske utfordringene knyttet til isproblematikk. Han går god for karakteristikken av Stockman-utbyggingen som ett av verdens mest utfordrende utbyggingsprosjekt.
– Både Total og StatoilHydro har gode dypvannsløsninger. Den aller vanskeligste delen er knyttet til hvordan boreskipet skal kunne kobles fra og forlate produksjonsområdet dersom det dukker opp isfjell som vi ikke er i stand til taue vekk, sier Madeo.
Isfjellfare
Selskapet har valgt å benytte et flytende produksjonsskip framfor en plattform. Ifølge Madeo er begge konseptene gode, men hensynet til hvor mye vekt som tåles over vann og sikkerhetsaspektet har pekt i retning av et produksjonsskip.
Dersom skipet settes i drift fra 2013, som fortsatt er den eneste offisielle startdato for første utbyggingstrinn, vil dette bli verdens første flytende innretning som produserer i pakkis. Istykkelsen er opptil tre meter. De farlige isfjellene er ikke lett synlige på overflaten, og må oppdages av satellitter.
Internasjonale forskere gjorde på 80-tallet studier av forekomsten av isfjell i området som viste at sjansen for å støte på et isfjell er mer enn 1 prosent. Selskapets egne studier fra 2003 avdekket at mer enn 15 isfjell var i nærheten av Stockmanfeltet. To av disse isfjellene inneholdt mer enn tre millioner tonn is.
Store avstander
Gassen fra produksjonsplattformen skal gå 600 kilometer i rør til Teriberka som ligger 120 kilometer øst for Murmansk. Her skal etter planen noe av gassen gå til et nedkjølingsanlegg for flytende naturgass (LNG), mens hoveddelen skal fraktes videre i rør til Viborg og nå Europa i den planlagte rørledningen som skal gå i internasjonalt farvann i Østersjøen.
Det har vært antydet at selskapene kan komme å gå for en minimumsløsning og måtte velge mellom rør og LNG. Dette avviser Madeo.
– Vår kontrakt er å levere 7,5 milliarder kubikkmeter gass til LNG-anlegget. Resten av gassen skal i rør. Det er dette som er vårt oppdrag, sier han.
Utprøvd teknologi
StatoilHydros store problemer med å oppnå full produksjon på LNG anlegget for Snøhvitgassen skremmer ikke Madeo.
– Vi har valgt en helt annen LNG-løsning. 70-80 prosent av verdens LNG-anlegg bruker den løsningen vi har valgt. Vi skal ikke på noen måte oppfinne hjulet igjen. Dette er ferdig utprøvbart teknologi, sier Herve Madeo.
