Den ukontrollerte utblåsningen i Mexico-golfen regnes allerede som en av tidenes største miljøkatastrofer. Tilliten til British Petroleum(BP) spesielt og oljeselskapene generelt har fått seg en knekk det vil ta lang tid å gjenopprette.
La det være helt klart: En slik ulykke som har kostet 11 menneskeliv og som kan påføre natur og folk varige miljøskader er helt uakseptabel. Vi vet at det alltid kan være en risiko for utblåsninger i forbindelse med boreoperasjoner og oljeproduksjon, men det er uholdbart at BP og deres samarbeidspartnere ikke har en teknologi for sikkerhet som hindrer at slike utblåsninger kan komme raskere under kontroll.
Ennå vet vi for lite til å konkludere når det gjelder årsak, men det store flertall av norsk ekspertise mener i alle fall at en slik utblåsning ikke ville skjedd i norsk farvann fordi man her krever at en såkalt Blow Out Preventer(BOP) skal kunne fjernaktiveres ved hjelp av lydsignaler.
Faktum er også at 18 av 39 utblåsninger i Mexico-golfen har skjedd i forbindelse med sementering, mens vi i Nordsjøen bare har hatt en ukontrollert utblåsning i løpet av snart 40 års oljevirksomhet. Det gikk åtte dager før ”Red Adair” fikk kontroll på Bravo i 1977.
Oljeindustrien er under voldsomt press fra før på grunn av krav om reduserte utslipp av klimagasser.
Statsminister Jens Stoltenberg brukte 1. mai til å nødlande sitt eget nyttårstaleløfte om en ”månelanding” med full skala CO2-rensing på Mongstad innen 2014. Det var et flaut løftebrudd som Statoil må ta en stor del av ansvaret for.
Kritikken mot Statoils tjæresandsatsing i Canada vokser i styrke. Utslippene av CO2 er ti ganger høyere enn fra norsk sokkel.
En av aksjonærene, det svenske gigantfondet Folksam, krever nå at Statoil må trekke trekke seg ut, og regjeringen er like splittet om Statoils tjæresandengasjement som de er om oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen.
BP har naturlig nok tatt på seg alt ansvar for ulykken i Mexico-golfen, men en slik katastrofe bør også få andre oljeselskaper til å tenke grundig gjennom egen virksomhet. Hvis aksjekurs og profittjag oppfattes som oljeselskapenes viktigste oppgave, vil kritikken vokse.
Hvis de derimot er i stand til å se seg selv i en større sammenheng og vise større ydmykhet og ansvarlighet når det gjelder innsats for å ta vare på miljø og sikkerhet, vil de på sikt kunne gjenopprette tilliten.
I Statoils tilfelle krever det mer aktivt eierskap av den norske stat enn det frie spillerom som Helge Lund har fått operere i.
