I kroner er det en vekst på 1,1 mrd, eller knapt halvparten av de nødvendige 2,3 mrd som veksten må være i både 2004 og 2005 om Stortingets mål skal nås.
Målet er å bringe norsk forskningsinnsats målt som andel av BNP opp på gjennomsnittlig OECD-nivå. OECD-landene investerer 2,2 prosent av BNP i forskning. I Norge ligger vi rundt 1,6 prosent, og det har ikke vært noen økning på mange år.
Da blir det ille når forskningsministeren forsøker å fremstille det som om målene er i ferd med å gå i oppfyllelse. I proposisjonen fra departementet heter det: "Regjeringa har som mål å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittleg OECD-nivå innan 2005. Dette er i tråd med opptrappingsplanen for forskningsløyvingane som var lagt fram i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2001, jf. Innst. S. nr. 325 og St.prp. nr. 84 (200-2001)."
I innstillingen fra 2001 er en årlig vekst på en milliard kroner nevnt som et anslag for å nå målet om OECD-snitt innen 2005. Veksten ble 0,5 mrd i 2001, en milliard i 2002 og 0,8 mrd i inneværende år. Anslagene om en årlig milliard har altså for lengst sprukket.
I proposisjon nr. 84 heter det: "Det er derfor ikke mulig å sikkert fastslå hvor stort opptrappingsbehovet vil være." Det kan reises berettiget tvil om at det eksisterer en opptrappingsplan overhodet.
I et notat fra Norges forskningsråd og Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) til Forskningsepartementet datert 2. juli i år, går det klart frem at næringslivet faktisk har bidratt med sin del. De siste tilgjengelige tallene er fra 2001. Da bidro næringslivet med 74 prosent av veksten i FoU-investeringer, eller 1,5 mrd, mens det offentlige kun bidro med 26 prosent. Forutsetningene har hele tiden vært en 60/40-fordeling mellom privat og offentlig sektor.
- Jeg vet ikke hva fordelingen er, men det er et tilbakevendende problem at norsk næringsliv ikke investerer på nivå med andre land, blant andre Finland, forsvarer Clemet seg.
Siden midt på 80-tallet har skiftende regjeringer og Storting vært hjertens enige om at norsk forskning skal opp på OECD-snittet. Det har vært flertall i Stortinget for dette hele tiden. Likevel er det forskning som alltid taper kampen i budsjettinnspurtene før jul. Mer politisk spektakulære områder spiser opp FoU-midlene.
På en konferanse i regi av NHO torsdag 20. mars i år gjorde Kristin Clemet det klinkende klart at hun ikke kunne love å oppfylle målet om forskningsinnsats innen 2005. I den nye budsjettproposisjonen som nå skal behandles i Stortinget, er det igjen regjeringens mål å nå dette etter hvert beryktede OECD-målet.
Forskere flest er ikke støyende agitatorer som fremmer sin sak. Det er heller ikke eiere og ansatte i forskningsbaserte nye småbedrifter. Forskningspolitikk trigger heller verken Pål T. Jørgensen i Tabloid eller Viggo Johansen i redaksjon EN.
Det er nå på høy tid at Stortinget bevilger de pengene det selv har bedt om. Vi har pengene, og det er ingen grunn til å frykte at ytterligere et par milliarder til forskning vil bli stemplet som rabulistisk eller uansvarlig. 80 prosent av søknadene til Forskningsrådet blir avslått. De færreste avslagene skyldes svake søknader, de skyldes mangel på penger.
