Stjørdal:Produksjonsdirektør Nina Udnes Tronstad i Statoil har med Kristinutbyggingen fått en stri og egenrådig dame å bryne seg på. Det henger vel til navnet, etter Sigrid Undsets romanfigur Kristin Lavransdatter. Dette hittil lengst vestlige feltet på Haltenbanken har trykk i reservoaret på over 900 bar, mens temperaturen på hydrokarbonene ligger på 160 grader celsius. - To store utfordringer er knyttet til utbyggingen av Kristinfeltet: Det ene er boring og komplettering. Det andre er å kvalifisere teknologien som vi skal bruke for å utvinne olje og gass fra feltene, sier Tronstad.
Hun har ingen tid å miste. Skal Statoil nå sine forpliktelser med hensyn til leveranse av gass via Kårstø, står selskapet foran et stramt løp. - Vi har delt oppgavene inn i fire områder med dyktige folk i alle posisjoner. Vi skal bruke erfaringene fra både Åsgard-prosjektet og fra partnerne for å finne de beste løsningene, understreker Tronstad.
Fem felt
Før Statoil plasserte den første store kontrakten på bygging av en produksjonsplattform, hadde Kristin gått en lang vei. Saga Petroleum, som hadde operatørskapet på feltet, var de som opprinnelig fant petroleumforekomstene. Da Saga senere ble kjøpt opp av Norsk Hydro, ble Kristin overdratt til Statoil. Slik fikk Statoil hele ansvaret for å utvikle Haltenbanken Vest, som inkluderer feltene Lavrans, Erlend, Ragnfrid og Morvin.
Mange forskjellige utbyggingsløsninger har vært vurdert. Etter omfattende studier falt valget på en halvt nedsenkbar plattform med prosess- og boliganlegg. Reservoaret skal tømmes via et undervannsproduksjonsanlegg med fire brønnrammer - to med fire brønner og to med to brønner.
Gassen skal eksporteres i rør til rørledningen Åsgard Transport, mens kondensatet blir sendt i rør til lagerskipet Åsgard C for videre frakt med skip derfra.
- Flere faktorer ligger til grunn for valget av utbyggingsløsning. Både tilgjengelig teknologi, kostnader og fleksibiliteten i konseptvalget gir et robust prosjekt. Aldri har noen bygd ut et undervannsfelt som har et reservoar med så ekstremt høye trykk og temperaturer. BP har for øvrig mye av den samme problematikken på Crazy Horse-utbyggingen i Den meksikanske golfen.
1030 bar
Den flytende produksjonsplattformen som skal leveres våren 2005 fra Aker Stord, har en produksjonskapasitet på 126.000 fat kondensat og vel 18 millioner kubikkmeter rikgass per dag. Dekksvekten er på 17.500 tonn og skroget er på 13.500 tonn. Reservoaret befinner seg på nesten 5000 meters dyp, og skal produseres gjennom 12 undervannsbrønner. Undervannsproduksjonsanslegget skal leveres av Kværner Olje og Gass i Stavanger.
- Kristin-plattformen blir på rundt en halv Åsgard B i størrelse, men jeg vil presisere at dette er en stor plattform og et betydelig prosjekt. Investeringsrammen er på 17 milliarder kroner, sier Tronstad.
Mykt som smør
Havbunnen der bunnrammene skal stå, er svært porøs. Den har leirgrunn med dype furer etter at isfjell har skrapt bunnen under siste istid. Oppå leirgrunnen ligger store mengder løsmasser på grunn av forskjellige sedimenter. Havbunnen kan sammenliknes med mykt smør, og Statoil må forvisse seg om at både plassering og innfesting av havbunnsrammene gjøres korrekt med en gang.
De høye trykkene og temperaturene får stålet i brønnene til å utvide seg. Konstruktørene må designe utstyret til 1030 bar eller 15.000 psi. - Disse brønnen må gjøres riktig med en gang. Vi må finne den optimale plasseringen. Hvis ikke dette er helt korrekt, vil vi ikke produsere som forutsatt. Det betyr at ekstra gode vurdringer av reservoarene må til, når vi skal bestemme hvor brønnene skal stå.
Knapt med tid
Statoil planlegger så miljøvennlig boring som mulig. - Forholdene på Kristin setter store krav til boreslammet og kontroll av denne. Vi må finne den rette sammensetningen for å få fullbalanserte brønner. Dessuten er temperaturen så høy at nedihullsinstrumenteringen settes på en ekstra har prøve. Kvalifiseringen av de teknologiene vi skal bruke her, er av svært stor betydning for om Kristin bir en suksess.
Allerede neste sommer planlegges borestart for produksjonsbrønnene. Da må alle forhold rundt plassering av brønner og teknologi være klarlagt. - Vi får en aggressiv start på prosjektet og vi forsøker å unngå at endringer etter at vi har frosset designet. Her er ingen tid å miste. Kristin stiller helt andre krav enn de prosjektene vi hittil har håndtert. Med dette går Statoil i front når det gjelder utviklingen og produksjonen fra oljefelt til havs med store trykk og temperaturer, sier produksjonsdirektøren.
