Det er for få økonomer og jurister og for mange ingeniører i Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), ifølge rapport.
I 2010 ble det innført en ny minerallov som skulle stimulere til økt aktivitet i næringen.
Men DMF har slitt med å tilpasse seg den nye loven, ifølge en rapport PricewaterhouseCoopers (PwC) har laget for Nærings- og handelsdepartementet (NHD).
«Dels synes dette å henge sammen med kultur, dels med at omstillingen synes å ha vært lavt prioritert», heter det i rapporten, som Teknisk Ukeblad har fått tilgang til.
Les også: Norge lite attraktivt for gruvedrift
Udokumentert nytte
Konsulentselskapet konkluderer med at det er «ikke funnet belegg for å si at direktoratets virksomhet er formålseffektiv, dvs. løser samfunnsoppdraget og innfrir pålagte mål og krav».
PwC har heller ikke funnet belegg for å si at direktoratet bruker statens ressurser effektivt.
Les også: – Ingen vil takke vår generasjon for manglende ressursforvaltning
For få økonomer
To år etter at mineralloven ble innført, mangler direktoratet fortsatt riktig sammensatt kompetanse.
Problemet er at bergfaglig kompetanse ikke lenger er nok.
«Flere av direktoratets oppgaver krever tvert i mot annen type kompetanse, så som jus og økonomi, som ikke synes å ha blitt like høyt verdsatt internt som den bergfaglige. Nødvendigheten av å tilføre direktoratet en bredere kompetansebase har etter vår vurdering blitt større, ettersom direktoratet har fått nye oppgaver som krever kompetanse til å vurdere både bergfaglige, miljømessige og samfunnsøkonomiske aspekter av saker det har til behandling», konkluderer rapporten.
Dette har bidratt til at NHD utfører det de anser å være direktoratsoppgaver, som forskriftsarbeid og miljøsikringsarbeid.
Les også:
1500 milliarder ligger skjult i fjellene
Faglig tvil
NHD er ifølge rapporten bekymret for om det faglige grunnlaget direktoratet bygger sine uttalelser på, favner bredt nok.
.png){kind=logo}
DMF identifiserer seg ifølge PwC i for stor grad med næringen, istedenfor å søke en rolle som uavhengig og profesjonelt forvaltningsorgan.
«Det er kritisk for DMFs evne til å løse samfunnsoppdraget og dets legitimitet i samfunnet at direktoratet tilføres den nødvendige kapasitet til å forvalte mineralloven. Dersom direktoratet ikke har nok ressurser til å følge opp at aktiviteten i mineralnæringen går rett for seg, vil det kunne gå ut over bransjens seriøsitet», konkluderer rapporten.
Nordic Mining: Tror på nok ingeniører til megafunn
Tar tak
Direktør Bård Dagestad i DMF sier direktoratet nå vurderer PvCs anbefalinger.
– Veldig mye av det rapporten peker på har vi dessuten tatt tak i før rapporten kom, sier han.
– Svikter dere samfunnsoppdraget?
– Rapporten må ikke leses som at PwC har funnet belegg for at vi svikter det, men som at det ikke er funnet belegg for at vi løser det. Det handler om det PwC kaller mangel på klare mål og rapportering av resultatene. Dette er selvfølgelig veldig alvorlig og ikke noe morsomt. Men i påvente av den nye mineralloven ble det i liten grad satt veldig klare mål for etaten, sier Dagestad.
Les også: Kritisk til gruve-nei
Nye krav
Han påpeker at den nye mineralloven stiller helt andre krav til etaten og gir en mye større saksmengde. Derfor har DMF allerede har ansatt ny jurist, og etter hvert skal det også ansettes økonomer.
Han mener kulturen i etaten er god, og at saksbehandlerne jobber knallhardt.
– Er dere lovet mer penger?
– Man blir aldri lovet noe før man får det. Men vi møter forståelse for at vi har lite folk, og jeg har god tro på at den forståelsen kan munne ut i flere folk, sier Dagestad.
Ingen løfter
Men statssekretær Halvard Ingebrigtsen i NHD kan ikke love mer penger.
– NHD og DMF har en tett og god dialog om videreutvikling av direktoratet, sier han.
Les også:
Kvalsund støtter sjødeponi i Repparfjord
Ingen avgjørelse om gruvedrift
