Men egentlig lite nytt og nyttig annet enn at testen hadde beveget seg lenger ned på minustallet, hvor man vitterlig trenger oppvarming, og at testen var så å si nøytral og objektiv slik at man slipper varianter av produsenter og leverandørers skrytetall.
Men så innfører man noe man kaller ”Et godt isolert hus(109W/K)” og ”Et dårlig isolert hus (199W/K)”. Hva er nå dette for slags nyttbare definisjoner? Hvordan skal nå jeg og alle andre anvende dette for å anslå hva vi vil kunne forvente å spare på de respektive varmepumpene? Totalt flytende og uanvendelige! Når man snakker om isolert så snakker man da om isolasjon! Hvis man ønsker å være generell så kan man jo snakke om cm isolasjon i f.eks. en bindingsverksvegg. Gjerne 10, 15, 20, 25 og evt. 30 cm steinullvegg. Da har man et greit utgangspunkt. Og ikke minst, en meget aktuell parameter å vurdere varmepumpene opp i mot. Videre er ikke et hus et hus. Her kan jo godt et stort godt isolert hus bli plassert i kategori dårlig isolert når det gjelder energiforbruk og sparepotensiale. Altså må også størrelse kvm være en faktor. Et annet og vesentlig forhold at er at en del av energiforbruket gjerne er avhengig av hvor mange personer husstanden består av. Størrelsen på energiforbruket og forholdstallene mellom energifordelingen må altså kunne beskrives rimelig enkelt mellom isolering, antall kvm, antall personer og utetemperatur (lokalt klima). Dette er fullstendig utelatt. Det gjør at testen ramler ganske langt ned.
Jeg har tillat meg å kopiere og formatere det regnearket som beskriver testresultatene for å gjøre det litt mere lesbart samt innført priser og nedskrivning/inntjening. Det snedige er at hva som skjer med ”fy”-varmepumpen FOMA, som bare fikk være med på nåde!
Det følger som vedlegg. Last ned og ta en titt!
Som et lite apropos så skisserte jeg en varmepumpe høsten 1965 mens vi ble forelest fra en tysk murstein av en lærebok i varmelære av Ernst Schmidt. Denne ideen dukket opp igjen for noen år siden da varmepumper begynte å bli tema i husoppvarming. Jeg har modellert prosessen i Excel for å se hva den teoretiske COP er etter som jeg endrer driftsbetingelsene. Jeg kommer opp i over 11 under samme driftsforhold hvor beste skrytepumpe yter 5,3. Det gir en del å gå på når det gjelder reduksjoner pga virkningsgrader og lignende. Men det vesentlige er at den fungerer ned mot -50. Da skulle -20 være oppnåelig rimelig konservativt vurdert. Den er selvsagt ikke noen blåkopi av dagens pumper og inneholder også en liten ikke uvesentlig ”duppedings” for å oppnå resultatet. Det som testen mangler for at jeg skal kunne sammenligne under samme driftsbetingelser er temperatur ut fra kompressor og temperatur i fordamper for å kunne sammenligne med min versjon. Enn så lenge forblir den på det interessante og underholdene ide, tanke og teoriplan.
Robert Strøm
(multiinteressert arbeidssøker)
