Ifølge en undersøkelse Opinion har gjort på oppdrag for Huseierne om energi- og kostnadsbesparende tiltak i privatbolig, kommer det frem at den største barrieren for å gjennomføre tiltak er boligeiernes manglende kunnskap om løsninger, muligheter og økonomiske støtteordninger.
78 prosent av de som har svart, oppgir at de ikke kjenner til støtteordningene de kan bruke. Blant Huseiernes medlemmer er kunnskapen omtrent på samme nivå (75 %).
Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med at interesseorganisasjonen har fått innvilget 1 million kroner i prosjektstøtte fra Enova til å lage en energipakke som skal veilede og hjelpe boligeiere til å velge energieffektive og miljøvennlige løsninger.
.jpg)
I undersøkelsen ble både medlemmer av Huseierne og andre deler av befolkningen spurt. Se fullstendig oversikt nederst i artikkelen.
Nesten halvparten av de som har svart, mener at både etterisolering, solceller og smarthusteknologi kan være relevante for deres bolig. Rundt 9 av 10 som har svart, sier at det viktige er både å unngå høyere kostnader i framtiden, og redusere dagens kostnader.
Mener det er vanskelig å få igjen penger fra Enova
Fra undersøkelsen kommer det frem at flere mener generelt at det er vanskelig å få tilbake penger for tiltak de har gjennomført i boligen sin:
«Det skulle vært en ordning der man får tilskudd til endringer før man gjennomfører og ikke må krangle i etterkant», er en av kommentarene som presenteres.
Generalsekretær Morten Meyer i Huseierne sier til TU at årsaken er knyttet til manglende kunnskap om støtteordningene.
– Det er et vanskelig å manøvrere seg frem i systemet. De offentlige støtteordningen er ikke gode nok og ikke godt nok kjent, sier han.
Urealistiske forventninger om nedbetalingstid
Han påpeker også at tiltakene som skal gjennomføres er kostbare og at nedbetalingstiden er lenger enn boligeierne forventer.
– Gevinstene er mindre enn det de trenger for å utløse kjøp av energieffektive løsning, sier han og forteller at den nye energipakken vil ha rabatterte løsninger fra samarbeidspartnere som skal tilbys medlemmene.
Huseierne skal fremforhandle avtaler for bruk av solenergi og varmepumpe, smart strøm, samt finansieringsordninger som gjør at folk uten mye penger på bok kan gjøre tiltak, enten gjennom lån eller leasing.
Ønsker mer tilbake til husholdningen
– Hva er problemet med Enova slik du ser det i dag?
– Enova gir kontantstøtte til en del tiltak, men la oss si at du vil ha solfangere på taket ditt og det koster 100.000 kr. Da vil du få 15.000 kroner fra Enova. Netto er det er stort restbeløp som du kanskje ikke har tilgjengelig, svarer han.
Årlig betaler huseiere 400 millioner kroner gjennom påslag i strømregningen til et fond Enova forvalter, det syns ikke Meyer at de får nok igjen for.
– Vi har tidligere påpekt at norske husholdning bidrar med 400 millioner kroner inn til Enova. Vi har en forventning om at det vi putter inn kommer tilbake. Det er et stykke å gå før landets boligeiere får tilbake, sier han.
Espen Sletvold i Enova sier til TU at de i fjor brukte 286 millioner kroner til husholdningene, og hittil i år har brukt 180 millioner. Det ligger en politisk føring på at de må sette av 250 millioner kroner til husholdning.
Han forklarer at pengene de får fra huseierne går inn i en stor pott, sammen med penger de får over statsbudsjettet og fra næringslivet. Innskuddet fra huseierne som strekker seg over rammen, kan de bruke fritt.
– Vi er ikke opptatt av hva som kommer inn fra huseierne, men hvordan vi kan bruke hele potten til alles beste. Vi har et stort samfunnsmessig formål, og vil skape industriarbeidsplasser som vi kan leve av i fremtiden, sier han.
Trenger fem til åtte tonn hver dag: Uavklart hvor hydrogen til Enova-støttede skip skal komme fra
Enklere å få tilbake penger nå
Sletvold stiller seg noe spørrende til undersøkelsens påstand om at flere opplever at det er vanskelig å få tilbakebetalt penger på gjennomførte. Han opplyser at Enova i 2015 gjorde om ordningen, nettopp fordi mange opplevde den som tungvint.
– Nå har vi gjort systemet slik at man bare kan gjøre tiltaket og deretter sende inn kvittering. Det er forutsigbart og enkelt, sier han.
I likhet med generalsekretæren i Huseierne sier han at det er manglende kunnskap om støtteordningene, men at de ser at bruken har økt siste årene. Han anerkjenner at det gjenstår noe arbeid for å gjøre ordningen mer kjent, og er derfor fornøyd med at Huseierne bidrar til å øke kjennskapen.
Til Huseiernes nye energipakke sier Sletvold at de er positive til at tenkes nytt om hvordan flere kan ta i bruk energieffektive løsninger, og sier at dette er noe de har utfordret markedet på.
– Investeringskostnadene er høye på for eksempel varmepumper. Om det er mangel på kontanter som stanser folk i å gjøre en investering på sikt, så er det jo bra at de kommer en løsning. Det er derfor vi støtter slike forlag som Huseierne har kommet med nå, avslutter han.
Det kan ta 39 år før solcellene til Arne er nedbetalt
