- En del ledere i småbedrifter er opptatt av at kommunikasjon ikke er til stede i det hele tatt, bekrefter Hans Jørgen Flor, fungerende sentral prosjektleder i Teft. Han sitter med svarene fra nærmere 80 bedriftsledere som har deltatt i en undersøkelse om hvordan de forstår forskere. På svarskjemaene er det mange kritiske kommentarer. Flor regner med å ha bearbeidet undersøkelsen i løpet av januar.
Teft er et program som startet i regi av Forskningsrådet i 1994 med sikte på å øke teknologiformidlingen mellom forskningsmiljøer og småbedrifter. - Intensjonen er blant annet å rive ned terskler, og det har vist seg nødvendig, sier Flor.
Høye dørstokker
Administrerende direktør Arnfinn Aasen på Oras Armatur AS i Leksvik er en av de som er kritisk til forskermiljøene: - Dørstokkene på Gløshaugen er alt for høye. Det er like vanskelig for forskerne å komme ut, som det er for oss å komme inn. Dermed blir det vanskelig for oss å dra nytte av all den kunnskapen som finnes der.
Aasen er leder av Leksvik industriforum, som har 18 medlemsbedrifter. Selv om flere av bedriftene har tette bånd til miljøet på NTNU og Sintef, ønsker Aasen å styrke båndene. - Terminologien og språkdrakten er den synlige delen av kulturforskjlellene. Vi lever i en kommersiell hverdag preget av markedsmessig tankegang. Til nå har forskerne i liten grad behøvd å tenke markedsmessig.
Mange industriledere frykter at et forskeroppdrag kan ta av og nå større dimensjoner enn forutsatt, tror Aasen: - Når vi sitter inne med mindre kunnskap, ser vi etter enkle løsninger, mens forskerne som kan mye mer om problemstillingen, lett tyr til mer kompliserte løsninger.
Han understreker at ansvaret for kommunikasjonsproblemene og kulturforskjellene ligger på begge parter; han vil ikke være med på noe ensidig kritikk av forskermiljøene.
Jobber med saken
På Matforsk på Ås utenfor Oslo har ledelsen erkjent at kulturforskjellene mellom vitenskapsfolk og praktisk orienterte industrirepresentanter er for store, og at forskningsresultater er vanskelig å formidle, både for forskerne og for kundene.
- To undersøkelser gjennomført av Norsk Gallup viste at flere av kundene ikke var tilfreds med formidlingen av kompliserte forskningsresultater. Misnøyen ble også bekreftet i dybdeintervjuer, sier markedsdirektør Gabriella Dånmark på Matforsk. Hun presiserer at andelen tilfredse kunder var meget høy i undersøkelsene; det er bare formidlingsbiten som byr på vanskeligheter.
I bedrifter med egen FoU-avdeling er det sjelden problemer med en vitenskapelig rapport og komplisert terminologi. Men mange bedrifter har ikke vitenskapelige ansatte. Matforsk har registrert at bedriftsledere og markedsfolk ofte ønsker et grunnlag for beslutninger og ikke en vitenskapelig rapport. En overheadserie med figurer og et forenklet språk kan være det bedriften ønsker. - Derfor legger vi mer vekt på rapporteringsform i samtalene med kundene før vi starter oppdraget. Vi tilrettelegger nå materialet med figurer og et forenklet språk.
Dånmark avviser at dette svekker forskningen og bringer instituttene mer i retning av konsulentselskaper. - Forskningen og den vitenskapelige rapporten ligger alltid i bunn, understreker hun.
Ser forbedring
Direktør Jens Strøm i Bama-gruppen, med ansvar for FoU og kvalitet, mener forskerne har forbedret seg betydelig de siste to-tre årene og at dette henger sammen med økte krav til egenfinansiering hos instituttene. - Men språk er vanskelig, mange grupper har en tendens til å utvikle sitt stammespråk. Se på datafolk, de er knapt i stand til å snakke så lekfolk forstår dem, sier Strøm. Han mener det også kan være et problem å få produksjonsansvarlige i en industribedrift til å akseptere at forskere faktisk kan tilføre dem noe på et felt der de anser seg som eksperter.
Matforsk har ansatt en kommunikasjonsdirektør med ansvar blant annet for å hjelpe forskerne med å formidle sine resultater på en enkel måte. Gabriella Dånmark mener det er en oppgave for ledelsen å gi forskerne den nødvendige trygghet. Det innebærer blant annet å bistå dem i oppdragsvirksomheten samtidig som forskerne opprettholder sin frihet til å benytte og utvikle streng faglig terminologi i vitenskapelige artikler og foredrag på forskningsseminarer.
- Forsknings-Norge har en lang vei å gå når det gjelder formidling. Matforsk konkurrerer om oppdrag blant annet med engelske forskningsinstitusjoner som Letherhead. Vi registrerer at de er meget dyktige på formidling, sier Dånmark.
