To år etter at Norge forpliktet seg til Parisavtalen har vi ennå ikke sett noen reduksjon i hverken avfallsmengder eller CO₂-utslipp
På Klemetsrud i Oslo ligger energigjenvinningsanlegget til Fortum Oslo Varme. Hit kommer søppel fra husholdninger, næringsliv og industri. Det som ikke kan resirkuleres blir brent, og energien som skapes i forbrenningsprosessen gjenvinnes til strøm og fjernvarme til Oslos befolkning. Røykgassen fra energigjenvinningen blir grundig renset for alle skadelige miljøkomponenter, men fram til nå har det ikke vært noen løsning for å fjerne CO₂. Klimagassutslippene i verden må ned, og på Klemetsrud jobbes det derfor med å løse nettopp dette.
Avfallsmengdene i verden øker – i takt med velstandsøkning og befolkningsvekst. Det må vi gjøre noe med. Men to år etter at Norge forpliktet seg til Paris-avtalen har vi ennå ikke sett noen reduksjon i hverken avfallsmengder eller CO₂-utslipp. Og fortsatt er politikerne usikre på om karbonfangst er noe å satse på – i alle fall når Norges to karbonfangstprosjekter skal budsjetteres.
.jpg)
Å slippe ut CO₂ koster – og det kan bli enda dyrere ettersom avgiftspolitikken er hovedvirkemidlet i norsk klimapolitikk. Den internasjonale kvoteprisen for CO₂-utslipp (EU ETS) ligger i dag på rundt 20 euro/tonn. Derimot er prisen for å fange og lagre den samme CO₂-en mange ganger høyere.
Her er de største utslippspunktene i Norge
Den totale prislappen for fangst, lagring og transport av CO₂ på Klemetsrud vil tilsvare en CO₂ kvotepris på 3.000-5.000 kr/tonn – 15-25 ganger europeisk kvotepris. Det gjør det ikke lønnsomt å satse på karbonfangst – og umulig for en kommersiell aktør å gjennomføre uten økonomisk støtte.
Vi lykkes ikke i å kutte utslipp raskt nok og det sagnomsuste grønne skiftet begrenses av den teknologiske utviklingen
Vi håper at Norge utnytter sine to pågående karbonfangstprosjekter til det fulle. Norge har mulighet til å gå foran, med to ferske forprosjekter i gang. Piloten på Klemetsrud gikk i drift i februar og demonstrerer at det er mulig å fange 90-98 prosent av CO₂-en i røykgassen. De foreløpige resultatene ser veldig lovende ut.
For å lykkes i stor skala trenger vi modig politikk og økonomiske insentiver. Først må vi fullføre satsingen på prosjektene som er i gang. Deretter må vi finne en kommersiell formel for fangst og lagring av CO₂, med en prisingsmekanisme som vil fungere i markedet. Vi er nemlig avhengige av å finne en måte å prise CO₂-utslipp på som gjør fangst og lagring konkurransedyktig.
Spørsmålet er politisk komplekst. Og vanskelig å gjennomføre nettopp fordi det vil kunne få konsekvenser som påvirker forbrukere direkte. Vi ønsker ikke å se de franske gule vestene i demonstrasjonstog foran Stortinget når bensin-, diesel- og avfallsprisene eventuelt går opp.
Mener klimaavgift har motsatt effekt
Norge er et lite land, og globalt sett betyr det ikke veldig mye hva vi gjør på klimafronten. På den annen side er Norge et veldig rikt land. En satsing på karbonfangst vil bedre Norges miljøprofil fra oljen som har gitt oss vår velstand. Vi kan bøte på skaden vi allerede har gjort og gjøre vårt for at teknologien skal være tilgjengelig for flere.
Den totale prislappen for fangst, lagring og transport av CO₂ på Klemetsrud vil tilsvare (...) 15-25 ganger europeisk kvotepris
Det internasjonale markedspotensialet er enormt. Bare i Europa finnes 450 forbrenningsanlegg som ligner anlegget på Klemetsrud. Og mens vi venter på at olje, kull og gass skal bli til sol, bølger og vind, kan vi ikke sitte på gjerdet å vente. For ifølge DNV-GLs relativt optimistiske analyser i Energy Transition Outlook vil 50 prosent av energikildene våre fortsatt måtte være fossile i 2050. Vi lykkes ikke i å kutte utslipp raskt nok og det sagnomsuste grønne skiftet begrenses av den teknologiske utviklingen. Med disse prognosene vil vi aldri nå hverken 2 eller 1.5-gradersmålet. I alle fall ikke uten karbonfangst.
– Dette er en verdensledende teknologi
Da kan Kåre Willochs ord være verdt å hente frem igjen: «Du tror ikke at huset ditt skal brenne ned, men du har jo brannforsikring likevel». For Norges del er dette også en forsikring vi kan tjene på: Med teknologi- og kunnskapseksport som kan hjelpe verden mot å nå Paris-avtalens mål og som en troverdig partner i en klimaavtale der én av de største nasjonene allerede har vendt ryggen til. Det kan det også bli penger av, selv for en liten nasjon som Norge.
