Ved framleggelsen av statsbudsjettet den 7. oktober la Kristin Halvorsen vekt på at «Det krever gode hoder og tidsriktig utstyr å forberede oss på framtidens utfordringer». Følgelig legger regjeringen til rette for opprettelsen av over 200 nye rekrutteringsstillinger innenfor forskning. Nærings-PhD er et spesielt fokusområde, med ti millioner kroner spesielt avsatt til denne ordningen. Satsingen er viktig og nødvendig.
Samtidig som norsk offentlig forsknings- og innovasjonsinvestering pr. capita ligger på førsteplass i nordisk sammenheng, ligger Norge målt etter næringslivsinvestering i FoU på sisteplass blant de nordiske landene.
Tall offentliggjort i Nordisk statistisk årbok 8. oktober viser at mens det private næringslivet i Norge kun står for 54 prosent av de samlede nasjonale FoU-utgiftene, ligger tilsvarende tall for det private næringslivets andel i de nordiske nabolandene på rundt 70 prosent, med Sverige på topp med en næringslivsandel på 76 prosent.
Norsk næringsliv gjør altså ikke sin del av jobben for å bygge det fremtidige norske kunnskaps- og innovasjonssamfunnet i samme grad som næringslivet i de andre nordiske landene. En slik skjevhet er en stor utfordring for fortsatt vekst og velferd.
Hvis norsk næringsliv skal kunne hevde seg i fremtiden, er de nødt til å investere i forskning nå. Og regjeringen må ta passende skritt for å hjelpe bedriftene med å øke sine FoU-investeringer.
Satsingen på nærings-PhD er et skritt i riktig retning. Nærings-PhD-er er doktorgradsstudenter som finansieres dels av næringslivet, dels av det offentlige. Hensikten er at det offentlige ivaretar kravene til høy kvalitet i forskningen, mens næringslivet sørger for at behovene for innovasjon og kommersialisering ivaretas.
Det er således et samarbeid som kobler sammen det beste fra to sektorer. Mens norske studenter først fikk et slikt tilbud i år ved innføringen av Forskningsrådets Nærings-PhD-ordning, har tilbudet eksistert i lang tid i våre naboland, med gode resultater.
På basis av disse gode erfaringene bestemte de nordiske forskningsrådene i 2007 å gå sammen om å utvikle en nordisk variant av nærings-PhD. Ordningen administreres av NordForsk, et nordisk forskningsråd underlagt Nordisk Ministerråd.
Den eneste vesentlige forskjellen på den nordiske og de nasjonale ordningene at man innenfor NordForsk-programmet stiller krav om at næringslivspartneren og universitetspartneren er lokalisert i to forskjellig land.
Evaluering av de nasjonale ordningene viser at de er meget lønnsomme for næringslivet – på flere plan. Evalueringen i 2006 av den danske Erhvervs-PhD-ordningen som har eksistert i 35 år, viser at hele 94 prosent av bedriftene er tilfredse med initiativet, og om lag halvparten av alle såkalt Erhvervs-PhD-prosjekter har resultert i en eller flere patenter.
Videre rapporterer et stort flertall av bedriftene at de har gode erfaringer med å bruke ordningen til rekruttering av dyktige forskere og til å forbedre sitt samarbeid med universitetene på et generelt plan.
Erfaringene er tilsvarende positive i Sverige, hvor evalueringen av deres småföretagsdoktorander og företagsforskerskolor (2003) konkluderte med at kunnskaps- og kompetansenivået var høynet i de deltakende bedriftene.
I sum viser det seg altså at slike ordninger i vesentlig grad kan bidra både til å øke norske bedrifters innovasjonskraft og møte deres behov for kvalifisert arbeidskraft.
NordForsk håper at norsk næringsliv vil gripe den sjansen NordForsks PPP PhD-program utgjør til å gjøre en målrettet innsats for å øke sine forsknings- og innovasjonsinvesteringer og dermed bidra til at norsk næringsliv for fremtiden kan hevde seg på linje med næringslivet i våre nordiske naboland.
