Nøkler, passord, pinkoder og magnetkort oppfattes av mange som gammeldags og høyst usikkert.
Alt dette kan nemlig erstattes av din egen kropp. Problemet hittil har vært lovgivningen. I forrge uke gikk imidlertid Datatilsynet inn for å endre reglene og gjøre biometri lovlig i langt flere tilfeller.
Irisgjenkjenning
Biometri handler om alle metoder som gjør det mulig å måle og sjekke dine biologiske mønstre. Mulighetene er mange. Irisgjenkjenning, altså gjenkjenning av den fargede delen rundt øynene regnes som den metoden som gir minst feil. Ingen mennesker har like mønstre her.
Ved fingeravtrykk er det lettere å få like mønstre, som f. eks ved eneggede tvillinger.
Også dine tredimensjonale ansiktstrekk, din stemme og blodårer kan snart benyttes i stedet for passord man glemmer og magnetkort man mister eller kan gi bort til uvedkommende.
Identifikasjon
Biometri brukes til å identifisere en person, det vil si at en persons kjennetegn sjekkes opp mot en forhåndslagret database.
Med Panasonics kameraer for irisgjenkjenning kan man lagre opp til 100.000 mønstre.
Biometrisk måling kan også brukes til å kontrollere at vedkommende er den han gir seg ut for å være, som ved bruk av pass eller smartkort. Informasjon om dine biologiske kjennetegn blir da lagret i f. eks. en RFID-brikke.
Avlesere vil da se om de data som er lagret i ditt kort eller pass stemmer med det biologiske mønsteret du viser frem der og da ved inngangskontrollen.
Beskrives med binære tall
For å sjekke ut mønstre i iris og fingeravtrykk registrerer en avleser noen bestemte punkter i ditt unike mønster.
Disse punktene vet man ved hjelp av matematiske modeller, utgjør basis for hele mønsteret.
.png){kind=logo}
Det betyr at man kan tegne opp et nøyaktig mønster ved hjelp av kun disse bestemte punktene.
Punktene beskrives med binære tall, og de utgjør derfor en viss mengde data.
Et fingeravtrykk kan f. eks. bestå av 4000 rekker med nullere og enere og utgjøre 512 byte.
Moderne prosessorteknologi har gitt kraftigere datamaskiner og har vært helt sentral i utviklingen av biometri.
En del av hverdagen
I dag benyttes allerede fingeravtrykk for å få tilgang på PC-er og minnebrikker.
Men mange bedrifter i Europa har allerede innført biometrisk adgangskontroll. Ved den tyske forskningsinstitusjonen Fraunhofer bruker man f. eks. fingeravtrykk, iriskontroll og 3D-ansiktsgjenkjenning for å gi forskere tilgang til ulike laboratorier.
Informatikkingeniør Henning Daum ved Institutt for grafisk databehandling ved Fraunhofer mener at biometri vil bli brukt til å personalisere mange oppgaver.
– Man kan for eksempel bruke biometriske data til å styre elektronisk utstyr i hus. Ved å avlese biometriske data kan systemer skjønne hvilke mennesker som har gått inn i et rom. Lys, musikk og så videre vil automatisk tilpasses etter dette mennesket. Også bilprodusenter er opptatt av biometri. Ved enkel avlesing av fingeravtrykk eller iris kan bilen automatisk stille inn sitteposisjon og speil etter den sjåføren som har satt seg i bilen, forteller Daum.
Biometri brukes også i handel. En videokjede i Tyskland har innført biometrisk kontroll ved sine DVD-automater.
– Dermed kan ikke mindreårige leie voksenfilm, selv om de har tyvlånt leiekortet av faren, sier Daum. Han tror det neste er at det vil komme for fullt også innen mobiltelefoni. Sensoren koster bare et par euro.
Utfordringer
Problemene med biometri er at man ikke alltid kan lese av de biologiske kjennetegnene.
Man kan ha brent hendene sine, være blind eller på en annen måte ha ødelagt det mønsteret som skal kjennes igjen. Utvidet bruk av biomteri kan også bety økt fare for liv og hlese.
Plutselig får du kappet av deg fingeren for at folk skal få tilgang til det du får tilgang til med fingeren din.
– Før kunne man bare si: penga eller livet. Nå kan man gi fra seg kroppsdeler, sier Daum.
Informasjonssjef ved Datatilsynet Ove Skåra mener at det kan oppstå en del utfordringer i forhold til personvern fordi man på mange områder der man før kunne være anonym nå må tilkjennegi seg med biologiske data for å få adgang.
(Kilder: Fraunhofer, Panasonic, Westec, Datatilsynet)
