Bytomter med dårlige grunnforhold, som tidligere ble betraktet som uegnet for oppføring av større bygg, blir i dag prosjektert for utbygging, også der grunnen hovedsakelig består av bløte leirer.
Sivilingeniør Frantisek Havel har sett på kryp i bløte jordmaterialer i doktoravhandlingen sin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.
Arbeidet gir forbedrede måter for å tolke leirens kryp-parametre. Dette vil gi bedre estimater av konstruksjoners totale setninger, både med hensyn til størrelse og tidsutvikling, og dermed bedre det teknisk-økonomiske grunnlaget for beslutninger i byggeprosessen.
I bløte leirer vil det utvikles deformasjoner over svært lang tid dersom de utsettes for permanent belastning, i motsetning til i sand- og grusmaterialer.
Deler av disse deformasjonene forårsakes av fenomenet kryp. Vitenskapelig interesse for kryp ble først vakt da observasjoner av konstruksjoner viste setninger som ble uakseptabelt store, og som utviklet seg over mye lengre tid enn først antatt.
Detaljerte studier av kryp i bløte leirer er nødvendige for å utforske disse egenskapene og gi bedre verktøy for å beregne setningers langtidsutvikling.
Havels doktorgradsarbeid presenterer en studie av krypegenskapene til forskjellige leirholdige jordmaterialer, og en case-studie der anvendelse av den samlede kunnskapen er benyttet for å vurdere tilstanden til og langtidsdeformasjonen av en tsjekkisk dam.
Dr.ing.-studiet har vært en del av et forskningsnettverk - Soft Clay Modelling for Engineering Practice (SCMEP), som består av et samarbeid mellom fem europeiske universiteter.
Avhandlingen har tittelen «Kryp i bløte jordmaterialer.» Arbeidet er utført ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU, med professor Lars Grande som veileder. Arbeidet er finansiert av European Commission, forskningsnettverket - Soft Clay Modelling for Engineering Practice (SCMEP) og HPRN-CT-1999-00049.
