Tiltak i landbruket er vanskeligere enn innen industri, energi og samferdsel. Derfor går det meste av innsatsen mot CO 2-utslippskilder.
Norske myndigheter har innført en rekke tiltak for å begrense utslippene av CO2. I dag finnes CO 2 -avgifter på petroleumsprodukter og på olje- og gassvirksomheten.
Offshore-krav
Avgiftspolitikken overfor olje- og gassvirksomhetene har medvirket til at Norge i dag har verdens reneste produksjon av olje og gass.
Myndighetskravene som forhindrer fakling (avbrenning av gass som er skilt ut fra oljen) har gitt store miljøgevinster. I tillegg kan Norge på et senere tidspunkt hente opp gassen som er reinjisert og selge den på det europeiske markedet for en høy pris.
Miljøorganisasjonene og bioenergientusiastene ivrer for å pålegge bruk av naturgass på fastlandet en CO 2-avgift. Ikke uventet stritter selgerne av denne energikilden imot slike forslag.
– Naturgass er det brenselet som forurenser minst. Dersom vi pålegges en avgift, bør myndighetene også vurdere andre avgifter. Det er flere utslipp som påvirker beregningene i klimagassregnskapet. Men dessverre er det slik at vi i Norge er dopet på CO 2 og har glemt andre viktige rensetiltak i den pågående miljødebatten, sier administrerende direktør i Gasnor, Erik Brinchmann til TU.
Kyotoprotokollen
I likhet med mange andre land, sliter Norge med å overholde klimagassforpliktelsene etter Kyotoprotokollen. Ifølge den skal Norges klimagassutslipp begrenses til 50 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter innen 2010. I 2004 var utslippene beregnet til 55 millioner tonn. Av dette stod CO 2 for 43,8 millioner tonn. De resterende utslippene stammer hovedsakelig fra de andre store klimagasskildene: N 2O (lystgass), CH 4 (metan) og fluorholdige gasser.
På verdensbasis er CO 2 -utslippene langt større, ca. 28 milliarder tonn som inngår i klimagassregnskapet. Dette er CO 2-utslipp fra fossile brensler. I dette tilfellet regnes olje, gass og kull samt de andre klimagassene om til CO 2-ekvivalenter. I tillegg kommer CO 2 fra normale prosesser som finnes i det naturlige kretsløpet som ikke inngår i regnskapet.
Tre av de fire største forurenserne omfattes ikke av eller har ratifisert Kyotoprotokollen. Det er USA, Kina og India. Russland har ratifisert avtalen, men slipper glatt unna på grunn av tilbakegangen både i befolkningsmengde og ikke minst nedgang i industriproduksjon og dermed mindre energiforbruk.
Lokale kilder
Lokalt er det derimot ikke CO 2 som bekymrer, men utslipp av NO x, SO x, sot og partikler. Fyring i gamle vedovner og åpne peiser medfører dårligere luftkvalitet. Særlig for folk med følsomme luftveier er dette et problem.
I byene dominerer tungekjøretøy på diesel bybildet, da særlig store busser. Også annen trafikk volder problemer, som blant annet lokal skipstrafikk. Disse problemene kan løses ved å finne mer miljøvennlige drivstoff både for kjøretøy og fartøyer. I enkelte byer innføres begrensninger i biltrafikken om vinteren på grunn av støvinnhold og annnen forurensning i luften. Man forsøker å begrense dette med blant annet lokale avgifter på piggdekk.
– Vi er nødt til å se på utslippsproblemene under ett. Her på Vestlandet bader vi i NO x fra skipstrafikken. Dette bør endres, sier Brinchmann.
Mest fra faste anlegg
CO 2- utslippene i Norge kan fordeles mellom stasjonære og mobile utslipp. Under stasjonære utslipp regnes forbrenning av petroleumsproduketer og kull samt utslipp som skyldes prosesser som fra metallvare- og treforedlingsindustri. Det totale utslippet fra stasjonære anlegg er på 27,7 millioner tonn, mens mobil forbrenning, dvs, kjøretøyer, fly og fartøyer kommer opp i 16,1 millioner tonn. Eller grovt sagt – 2/3 deler av utslippene kommer fra stasjonære anlegg, mens 1/3 del kommer fra trafikken.
Hittil har det stort sett bare vært preik når det gjelder renseteknolgi for CO 2 fra stasjonære anlegg. I stor skala er det kun Statoil som har utført CO 2 -rensing med påfølgende injeksjon fra prosessystemet på Sleipner. 1,1 millioner tonn CO 2 lagres årlig i grunnen unner plattformen. Tilsvarende skal også gjennomføres på Snøhvit. På ingen av disse anleggene er det lagt opp til rensing av avgassene fra gasssturbinene som sørger for energi til å drive prosessene.
Yara bruker CO 2 fra produksjonen av kunstgjødsel som salgsgass til blant annet gartnerier og elektronikkindustri.
Mangler deponi
For annen industri er det få tiltak som er satt ut i livet for å begrense CO 2-utslippene, til tross for at konsentrasjonene i avgassene er store. Årsaken er enkel. Det finnes ikke deponier eller andre teknologier for å kunne hindre at CO 2 slipper ut i atmosfæren. CO2-håndteringssystemet mangler. Statistisk sentralbyrås siste oversikter viser dessuten at økningen i CO 2-utslippene stort sett beror på økning i trafikkmengden, da særlig relatert til den økte aktiviteten på sokkelen. Økt økonomisk virksomhet gir større behov for transport av mennesker, varer og tjenester.
De høye energiprisene medfører reduserte utslipp fra prosessindustrien. Innen treforedling og metallindustrien påfører de høye energiprisene bedriftene så store utgifter at de må stenges ned. Mange norske bedrifter er for små til å bære omkostningene. Flere smelteverk har stengt eller er i ferd med å stenge ned sine ovner fordi produksjonen ikke lenger er regningssvarende. Strenge miljøkrav medfører at deler av aluminiumsproduksjonen i Årdal stenges ned. Hydro skal også stenge ned den delen av produksjonen på Karmøy som bruker Søderberg-teknologi. Videre skal magnesiumstøperiet i Porsgrunn stenges. Alle disse aktivitetene slipper ut avgasser, fluorforbindelser, som regnes inn i klimaregnskapet.
Landbruket forurenser
Landbruket står for halvparten av utslippene av metan og lystgass. Disse utslippene kommer fra husdyrholdet. Begge gassene er langt mer skadelige enn CO 2, i og med at de påvirker det beskyttende ozonlaget.
Tidligere var det antatt at søppeldeponier stod for en stor andel av disse utslippene, men etter en ny gjennomgang har SSB kommet frem til at det har vært en sterk nedgang i utslipp av metan fra deponiene. Reduksjonen fra 1990 til 2004 var på 20 prosent, slik at metanutslippet da lå på rundt 30 prosent av det totale metanutslippet. SSB regner med en ytterligere reduksjon i disse utslippene.
Bruk mer gass
En rekke tiltak kan settes inn for å forbedre situasjonen. I gassnasjonen Norge er det fortsatt svært få kjøretøy som går på gass. Luftkvaliteten i byene vil bedres betydelig dersom både drosjer, varedistribusjon og kollektivtrafikken bruker naturgas i stedet for diesel. I mange europeiske byer er dette vanlig.
Andre muligheter er å konvertere en større del av bilparken over på alkoholdrift. I Brasil er dette vanlig, Sverige arbeider intenst med dette, senest i mars i år var 35 prosent av alle nye biler solgt i nabolandet tilpasset alkoholdrift med såkalte flexifuelmotorer. Med alkohol på tanken, inngår ikke utslippene i CO 2 regnskapet. Men måten dette gjennomføres på er sannsynligvis ikke i myndighetenes interesse, siden det løses ved avgiftsfritak, som igjen påvirker inntektene til statskassen.
VOC-innsamling
I Norge gjøres det mye for å hindre utslipp av petroleumsdamp når tankbåter henter sine oljelaster i Nordsjøen. Flere av bøyelasterne har fått installert VOC oppsamlingsutstyr som hindrer de farlige forbindelsene å slippe ut i atmosfæren. Men fortsatt mangler denne typen utstyr på de aller fleste skip som frakter petroleumsprodukter landet rundt.
Mange steder i utlandet er det dessuten vanlig å suge opp petroleumsdampen under påfyllig av bensin og diesel for biler. På dette området er det gjort svært lite i Norge.
Må sette krav til skipstrafikken
Skipsflåten som trafikkerer norskekysten er i gjennomsnitt over 30 år gammel. Her finnes det mye maskineri som er gammelt og som forurenser unødig mye. Myndighetene har iverksatt tiltak for å konvertere riksveiferjene til gassdrift og pålegger rederiene å skifte til gassdrift på flere ferjesamband når nye konsesjoner skal tildeles.
Men for øvrig kysttrafikk er holdningen mer lunken. Det er fullt mulig å innføre strenegere krav enn det vi har i dag. Sverige har innført slike som pålegger skip som anløper svenske havner NOx-renseanlegg. Det er det fullt mulig å gjennomføre i Norge også.
