Han var ikke blid. Avisoppslaget om at vi mistenkes for underslag hadde skapt mye oppstyr. Vår posisjon internt i bedriften var naturlig nok svekket, selv om prosjektavdelingen fortsatt hadde de samme oppgavene. Andreas Ohm var sykemeldt.
- Nå har jeg leid inn en ekstern controller som sammen med revisorene våre skal gå gjennom tallene for mediemuseet. Eventuelle underslag vil bli påvist. Nå tror jeg ikke dere gjør slikt - dere er jo gamle ringrever - men vi er nødt til å gå gjennom saken, sa direktøren.
Kaffemaskinen fjertet lystig i bakgrunnen. Gammel-Erik klødde seg i hentesveisen.
- Men hvem har spredt ryktene om underslag til avisa?
- Jeg er ganske sikker på at det er arkitektene. De er ytterst fornærmet over at dette prestisjeprosjektet ikke blir realisert slik de ville. Hvis mediemuseet bygges slik det er tegnet, vil arkitektselskapet bli kjent verden over. Å tegne et signalbygg som skamroses av alle, gjør dem til stjerner. Arktitekturens superstjerner, sa direktøren.
Senere samme dag lød slamring av dører og høylytte stemmer kun dempet av møterommets tykke glassvegger. Jeg ble etterhvert hentet inn i støyen.
- Hva skjer?
- Statsbygg har gått gjennom tallene på nytt. De mener feilen ligger hos oss, sa Alfred A.
- Altså ikke underslag, sa jeg lett lakonisk.
- Nei, ikke underslag. Men noe som nesten er verre. Vi har gjort en grov regnefeil i anslagene for budsjettoverskridelsene. Det skal ikke være mulig, tordnet han.
Her måtte direktøren ta en liten pause. For første gang så jeg noe som liknet engstelse i det ellers så selvsikre og trygge blikket.
- Vi har bommet med nesten fire milliarder, sa direktøren.
