De amerikanske CO2-utslippene faller kraftig på grunn av en overgang fra kull til gass i kraftverkene. Mens i EU taper gassen:
– I Storbritannia er gassforbruket i kraftproduksjon mer en halvert. Her utgjør gass til kraftproduksjon en stor del av det totale forbruket, sier Bjørn Brochmann, direktør for gassanalyser i Thomson Reuters.
– Gass er i ferd med å bli skviset ut av det europeiske markedet, mener Vyacheslav Rumyantsev, analytiker i Statoil.
Les også: USA kan bli verdens ledende oljeprodusent
Faller i Europa
Mens gassforbruket i USA og Asia kan øke med 19 prosent fra 2010 til 2017, vil Europas forbruk falle med 1,6 prosent, ifølge det internasjonale energibyrået (IEA).
Forklaringen er enkel: I USA har skifergassrevolusjonen fått gassprisen til å falle:
– Ingen tenkte seg at prisen på amerikansk gass i vår skulle gå så lavt som tre dollar/MMBtu. Årsaken til at skifergassprodusentene fortsetter å produsere ved så lave gasspriser, er blant annet den høye oljeprisen. Ved skifergassproduksjon får man som regel også utvunnet noe olje, og med dagens oljepris gir det en ekstra inntekt som gjør at man fortsetter, sier Brochmann.
Les også:
Statoil får ikke kinesisk skifergass
Skal bore etter skifergass i Danmark
Dumper kullet
Den billige skifergassen har ført til at amerikansk kull i mindre grad enn tidligere blir brukt i kraftproduksjon.
– I stedet blir det amerikanske kullet eksportert til Europa. Kullprisen var oppe i 115 dollar/ tonn. Nå ligger den på om lag 85 dollar/tonn, sier Brochmann.
Gassprisene i Europa er i hovedsak linket til oljeprisen.
– Olje og gass-forbindelsen er brutt fullstendig i USA. Gass er regionalt, mens olje er internasjonalt, sier Brochmann.
Statnett-sjefen: – Gass er fornybart
Les også: Rådyr norsk gass gir blodrøde tall
.png){kind=logo}
Overskudd av kvoter
Europa er best i klassen når det kommer til satsing på fornybar energi, men det hjelper så lite når kraftprodusentene velger kull foran gass.
Og kvotesystemet, som i prinsippet skal gi gass et fortrinn i forhold til kull, endrer ikke dette bildet:
– Kvoteprisen ligger på 8 euro per tonn CO2-ekvivalent. Den må opp i 35 euro per tonn for å balansere et kullkraftverk mot et gasskraftverk, sier Bjørn Inge Vik, senior analytiker i Point Carbon Thomson Reuters.
– CO2-prisen vil være avgjørende for gassens fremtid i Europa. Man må stramme inn på kvotesystemet, mener Rumyantsev. Det synet deler Vik.
– Når kullkraftverkene kjører så mye, så øker utslippene. Alle lurer nå på hva som skjer med kvotesystemet. Vi har et enormt overskudd av kvoter og et tiltak kan være å ta bort kvoter fra markedet.
Les også:
– Mini-kjernekraftverk vil erstatte olje
3000 skjebnetimer for CO2-fangsten
Norsk gass
Vyacheslav Rumyantsev frykter for konsekvensene for det europeisk gassmarkedet, hvis etterspørselen etter gass faller enda mer som følge av den økonomisk krisen.
Mens Bjørn Brochmann ikke tror at dette vil ha noen umiddelbar effekt på salget av norsk gass:
– På kort sikt vil Norge ikke merke noe av at konsumet av gass til kraftproduksjon har falt i Europa. Norske leverandører har i stor grad langsiktige kontrakter på kontinentet med minimum såkalt « take or pay». På lang sikt kan dette føre til at kontrakter må reforhandles. I Storbritannia har konsumet gått kraftig ned og her er det et spotmarked. Likevel har norsk gass klart seg godt fordi det er en nedgang i britisk egenproduksjon. Vi har derfor opprettholdt stillingen på begge hold til tross for nedgang i konsumet.
Les også:
LO vil heller ha gasskraftverk enn kraftlinje
