Hvis regjeringene i verden fortsetter med dagens politikk, vil verdens energibehov øke med 1,8 prosent hvert år.
I 2030 vil energibehovet være godt over 50 prosent høyere enn i dag. Kina og India vil stå for 45 prosent av økningen.
Det er kraftproduksjon av kull som vil øke desidert mest. Kullforbruket vil øke med 73 prosent mellom 2005 og 2030, og vil øke sin andel av energiforbruket fra 25 til 28 prosent, hevder IEA i den svært omfattende rapporten World Energy Outlook 2007, som ble offentliggjort i november.
Effektivisering øker forbruket
Kullkraftprodusentene hevder at effektivisering av kullkraftverkene er et viktig tiltak i kampen mot klimautslippene. Men IEA mener derimot at effektivisering bare vil øke forbruket av kull til energiproduksjon. – Mer effektiv kraftgenereringsteknologi forventes å redusere mengden kull som er nødvendig for å generere én kWh, men det vil gjøre kull mer attraktivt i forhold til andre energikilder og derfor øke etterspørselen etter kull, hevdes det i rapporten.
Temperaturen vil stige
I referanse-scenariet vil globale CO 2-utslipp øke med 57 prosent mellom 2005 og 2030, en stor del av økningen skyldes det økende kullforbruket. Utslippene vil føre til en temperaturøkning på 4,9 grader celsius i forhold til pre-industriell tid, ifølge de siste tallene fra det internasjonale klimapanelet. Men i World Energy Outlook drøftes det også et alternativt scenario hvor myndighetene i de forskjellige landene har tatt klimautfordringene på alvor, og endret kurs. Men selv i dette scenariet vil energiforbruket øke med 1,3 prosent årlig, og i 2030 vil forbruket være over 30 prosent høyere enn i dag. Da vil de globale CO 2-utslippene være 27 prosent høyere enn i dag, og temperaturen vil stige med 3 grader.
– Handling nå
– Umiddelbar handling og en kollektiv politikk mellom alle landene er nødvendig dersom man skal få verden på et bærekraftig energispor. Foreløpig har det vært mer snakk enn handling i de fleste land, slår rapporten fast.
Ifølge World Energy Outlook er det viktigste CO 2-tiltaket å redusere den raske veksten i CO 2-utslipp fra kullkraftverk – som er hovedårsaken til den sterke økningen i globale utslipp de siste årene. Ren kullkraftteknologi, CO 2-rensing og -lagring, er en av de mest lovende retningene for å redusere utslipp på lang sikt, spesielt i Kina, India og USA, hvor kullforbruket er høyest. – CO2-rensing og -lagring kan gjøre det mulig å fortsatt brenne kull, og samtidig redusere utslippene, hvis teknologien kan demonstreres i storskala, og hvis det gis tilstrekkelige insentiver til å investere, hevdes det i rapporten.
Vil rense alle kullkraftverk
Norge må kjempe for et internasjonalt påbud om at alle kullkraftverk i verden gjøres klar for rensing. Vestlige land må ta store deler av kostnadene. Det er Econ-direktør Auke Lonts oppfordring til Erik Solheim i forkant av klimaforhandlingene på Bali.
Lont mener kullkraft er den største trusselen mot klimaet, og at det er nødvendig å rense kullkraftverkene dersom man skal stabilisere CO 2-utslippene.
– Norge bør gå inn for at alle land forplikter seg til å klargjøre kullkraftverk for rensing innen 2020. Og de vestlige landene må være med å betale regningen, mener han.
Econ-direktøren understreker at alle land må bli enige om at kullkraftutslippene er et problem som må løses i fellesskap. – Vi kan ikke bare legge den økonomiske belastningen på Kina og andre land som er i utvikling. Det ville ikke vært rettferdig av oss å legge en demper på Kinas økonomiske vekst samtidig som vi lever det gode liv med import av billige kinesiske varer, sier han.
Viktigere enn kvotehandel
Direktøren, med mer enn 20 års erfaring fra olje- og gassindustrien, mener at rensing av kullkraftverk er så viktig at et påbud om rensing kanskje bør prioriteres høyere enn et nytt internasjonalt kvoteregime. – Internasjonal kvotehandel har mange positive trekk, og det er ganske fenomenalt det som har skjedd etter at Kyoto-avtalen ble satt i verk. Den har skapt stor oppmerksomhet rundt CO 2-utslipp, og de fleste selskaper tar hensyn til kvotekostnader i sine beslutninger. Men kvotesystemet har vist seg å være veldig forutsigbart, og det har ikke fått så stor innvirkning på reduksjon av CO 2-utslippene som man hadde håpet. Et internasjonalt påbud om kullkraftrensing ville derimot ført til dramatiske CO 2-reduksjoner på ganske kort tid, sier Lont.
Må prioriteres før gassrensing
Han mener også at det er viktigere å satse på rensing av kullkraftverk enn gasskraftverk.
– Det er fornuftig å begynne der hvor kostnadene er lavest. Rensing av kull gir høyere utslippskutt. Samtidig er det teknologisk enklere fordi konsentrasjonen av CO 2 er høyere, og dermed blir det billigere. Dessuten fører rensing av kull til at man blir kvitt mange andre typer forurensing, hevder Lont.
– Må ta de store aktørene
– Kvotehandelen fungerer ikke. Hvis vi skal redusere CO2-utslippene, er det nødvendig med strenge restriksjoner på kull- og gasskraftprodusentene, mener Thomas Palm i miljøorganisasjonen Zero.
Thomas Palm tror ikke en ny internasjonal kvoteavtale er tilstrekkelig til å få kontroll over økningen av klimagassutslippene.
– Kvotetyranniet involverer for mange ulike regimer med politikere som kun tenker på sin egen posisjon ved neste parlamentsvalg. Derfor dukker det opp nye CO 2-utslipp overalt. Det er bare forbud og pålegg som fungerer. Derfor bør Norge kjempe for å få på plass et supplement til den internasjonale kvotehandelen som setter krav og standarder til energiproduksjon, sier Palm.
Vil ta storsynderne
Han mener kun noen ganske få aktørerstår for store deler av utslippene. Og hvis disse aktørene blir pålagt restriksjoner, vil mye av jobben være gjort.
– Hvis vi ser nærmere på de store industrielle punktutslippskildene, ser vi at det sitter bare en håndfull aktører bak dem. Og det er kanskje ikke nødvendig å påvirke flere enn noen få hundre beslutninger for å redusere store deler av verdens CO 2-utslipp. Det vil være mye enklere å legge ansvaret for kuttene på energiprodusentene enn på flere milliarder sluttbrukere.
Ren kullkraft kommer
Palm tror at ren kullkraft vil utkonkurrere gasskraft og atomkraft hvis myndighetene tar klimaproblematikken på alvor. – Hvis utslippene skal ned, må kullkraftverkene enten stenges eller renses. Og det er billigere å tilpasse eksisterende kullkraftverk til rensing enn å bygge nye atomkraftverk eller gasskraftverk. Derfor tror jeg at ren kullkraft vil bli dominerende. Men det forutsetter at myndighetene tar problemet på alvor, sier Palm.
– Norge burde satse på kullkraftrensing
Professor Gary T. Rochelle ved Department of Chemical Engineering ved universitetet i Texas i Austin har forsket på CO 2-fjerning i en årrekke og er konsulent for mange store selskaper. Han kritiserer den norske iveren etter å rense naturgass.
– Jeg ser at dere nordmenn haster framover for å rense avgassen fra kraftverk basert på naturgass. Hvorfor gjør dere det når det er så mye viktigere å rense avgassen fra kullkraft? Det er jo kull som er det store CO 2-problemet, ikke naturgass. Naturgass er jo det reneste fossile brennstoffet vi har, så bruk heller pengene på å rense avgass fra kullkraft her i Texas, eller enda bedre i Kina. Der monner innsatsen veldig mye mer, sier han.
