– Studier vi har gjennomført viser at energieffektivisering i kullsektoren i Kina kan øke CO 2-utslippene fremfor å redusere dem, sier forsker Solveig Glomsrød i Statistisk sentralbyrå.
Hun og SSB-forsker Knut Einar Rosendahl påpeker i en artikkel i neste nummer av Ciceros magasin Kl!ma flere problemer knyttet til å gjennomføre utslippskutt i utlandet.
Øker utslippene
Statsminister Jens Stoltenberg har varslet en ambisiøs klimapolitikk. Norge skal blant annet kutte utslippene med 30 prosent innen 2020.
For å nå dette målet, skal Norge bidra til omfattende kutt i utviklingsland, hvor det er billigere å rense redusere utslipp eller binde karbon enn i Norge. Dette skal skje gjennom Kyoto-mekanismene, som åpner for prosjektbaserte klimakvoter i land uten utslippsforpliktelser, såkalte CDM-kvoter.
Typiske eksempler på slike klimakvoter er energieffektivisering og bytte til renere energibærere.
– Hvis en bedrift bytter ut kull med gass, reduseres denne bedriftens utslipp. Det er imidlertid ingen som ser på hva som skjer med den kullmengden som blir til overs. Sannsynligvis blir dette kullet kjøpt av andre, sier Rosendahl, som mener at effektiviseringstiltakene kan bidra til mer tilgjengelig fossilt brensel på et allerede knapt energimarked.
Virker som subsidie
SSB- forskerne mener at denne lekkasjeeffekten ikke blir tatt hensyn til i Kyoto-protokollen.
– Regelverket tar ikke fullt ut hensyn til alle ringvirkningene av CDM-kvoter på samfunnet utenfor, sier Rosendahl.
– Det påpekes også i Stern-rapporten at betaling for CDM-kvoter virker som en subsidie rettet mot de mer utslippsintensive kildene og energibærerne, sier Glomsrød. Hun viser til at energieffektiviseringstiltak helt siden begynnelsen av den industrielle revolusjonen har bidratt til økende energiforbruk.
– Studier for Norge viser også at en vesentlig del av energisparing ved enkeltprosjekter veies opp av økt energiforbruk i resten av økonomien.
– Må kombineres med avgifter
– Hvis vi tror at energieffektivisering alene skal løse klimautfordringene, er det ingen grunn til optimisme. For at kullrensing tiltak som sparer energi skal være effektivt i klimasammenheng, må det kombineres med avgifter som øker prisen på fossilt brensel og holder forbruket nede, sier Glomsrød.
Hun peker på at fangst og deponering av karbon fra kullkraftverk er svært kostbart.
– Det er ikke førstevalget hvis man skal tenke kostnadseffektivt, men det har ikke de samme lekkasjeeffektene som energisparetiltak.
SSB- forskerne understreker at de ikke er motstandere av prosjektbaserte utslippskutt i utviklingsland.
– Det må derimot kombineres med avgifter. Da kan betaling for CDM- kvoter med større sannsynlighet bidra til utslippsreduksjoner. I framtidige klimaavtaler bør utviklingslandene få nasjonale utslippskvoter slik at vi blir tryggere på at de totale utslippene faktisk reduseres, sier Rosendahl.
