– Vi har noen greier vi lurer på å patentere, kan vi sette oss med en kaffe i kantinen først? Møterommet jeg har booket opptatt.
Et oppfølgingsspørsmål om patenter var nok. Håvard Devold, teknologidirektør i ABB, snakket nærmest uavbrutt i to timer. Det var ikke kjedelig et sekund – ut strømmet en engasjert blanding av teknologihistorie og politikk.
.jpg)
ABB har en rekke patenter, blant dem var selskapet de første som patenterte flytende krystaller.
– Vi har ikke produsert et eneste flytende krystall kommersielt, men vi tjente vi gode penger. Nå har jeg nettopp hatt en prat med Steffen Waal (administrerende direktør i ABB, red.anm.). Vi kjører et prosjekt for å overføre noe av det vi har utviklet for olje og gass og marine til andre områder.
Mer åpent før
Da Devold startet sin karriere i 1982, begynte han i Asea, som i dag er ABB. For teknologientusiasten var det enklere tider.
– Det var åpent, på konferansene til Ifea og NFA fortalte vi hva vi drev med. Nå er den frie informasjonsflyten mer hemmet. Når jeg snakker med deg, må jeg tenke på hva jeg har lov til å si.
Siden 80-tallet har norsk industri jobbet seg opp til verdensteten innen mange områder. Norskutviklete produkter er i bruk verden rundt, og en rekke internasjonale konsern har teknologiutvikling i Norge. Devold gir Statoil deler av æren for dette.
– Da jeg kom inn, var vi 25 lykkelige menn som fikk kontrakt på styringssystemet til Gullfaks A. Norsk leverandørindustri var ikke rare greiene, men Statoil fungerte som en mentor og bidro til teknologiutvikling. Mange selskaper har fokus på gjennomføring. I Statoil er det derimot en åpnere holdning om at vi må tørre å utfordre oss selv, samt en erkjennelse av at teknologiutvikling er en av de viktigste suksessfaktorene.
Savner objektiv informasjon
Han gir Arve Johnsen mye av æren for at denne kulturen ble bygget, og at den fikk blomstre. I dag er situasjonen noe annerledes, og fra enkelte hold er det kommet kritikk om at Statoil har utviklet seg fra å være teknologiorientert til å bli mer orientert mot forvaltning. Denne kritikken faller ikke i god jord hos Devold.
Han minner om at Statoil var et rent statsforetak. Nå er det delprivatisert, og man kan ikke vente at samfunnsansvar skal stå like sterkt. Selv om alle store selskaper har et samfunnsansvar, står bedriftsøkonomiske vurderinger nå sterkere.
– Politikere som venter at Statoil skal ta den samme rollen nå som under Arve Johnsen er naive. I energi- og miljøkomiteen finner vi alle avskygninger når det gjelder synet på elektrifisering, og hvilket ansvar de mener Statoil har. Det gjør meg frustrert at mange av dem blander fakta og politiske vurderinger.
Devold trekker frem en rapport Pöyry og Cicero i fjor høst publiserte, laget på oppdrag fra LO-forbundet Industri Energi, i debatten om elektrifisering.
– De opererte med en virkningsgrad på 80 prosent for gassturbiner. Forskningssjefen burde vite at det er fjernt fra virkeligheten. Vi i ABB, Statoil og alle fagfolk vet at gjennomsnittlig virkningsgrad på Utsirahøyden er 34 prosent. Slikt provoserer meg. Forskere plikter å redegjøre for sine tall, og jeg er skuffet over hvordan fagmiljøene håndterte dette. Vi er gode på å finne på ting i Norge, men dessverre er vi av og til ikke like gode på objektivitet. Det må være en selvfølge at de tekniske og økonomiske miljøene legger fram dokumenterte fakta som setter politikerne i stand til å ta de politiske vurderingene.
Devold trekker frem Asbjørnsen og Moe for å finne deler av forklaringen på hvordan Norge har klart å hevde seg. Det er nok av eksempler på oljerike land der rikdommen knapt har kommet landets industri til nytte, og i enda mindre grad befolkningen.
– Vi har nok noen askeladd-gener i oss. Innen fisk og marin sektor virker det som det er mange som er villige til å pantsette huset og starte fra garasjen. Jeg er imponert over hva det marine clusteret har fått til.
Devold ser for seg muligheter for vekst i tiden som kommer. Han karakteriserer fiskeoppdrett på land som ren prosessindustri, og fiskefôr- fabrikken som Marine Harvest har bygget i Bjugn er jo like avansert som «en liten papirfabrikk».
Les: Espen Automatiker – en hyllest til ungdommen
Les: Vil bli verdensmestre på fiskefôr
Enda mer Glava
For automatisering ser han byggautomatisering, serviceroboter og helsesektoren som vekstområder.
– Jeg forbereder å bytte hus. Som teknologientusiast vil jeg ha plusshus, og alt som er miljømessig bra. Derfor dro jeg til Bygg Reis Deg på Lillestrøm, men det var en nedtur. Folk ville prakke på meg enda tjukkere Glava, enda tjukkere Leca og alt mulig slikt, mens avanserte energiløsninger var det vanskelig å finne.
I helsesektoren har han også erfart at det er mye av gårsdagens løsninger som råder, og selv de fungerer ikke som de skal. Teknologientusiasten Devold tilbrakte en måned på Bærum sykehus.
– Medisinsk og som omsorgspersonell var de gode. Men jeg studerte sykehuset fra mitt faglige ståsted, og det var rett og slett utfordrende. Strømmen gikk flere ganger i uka. Det var ingen automatisk overføring av informasjon mellom avdelingene. Hver gang man ble flyttet, fulgte det med en plastmappe på senga. Der skulle det være skrevet opp hva som var gjort, og hvilke medisiner pasientene skulle ha eller hadde fått. Det samme gjaldt mellom sykehuset i Tønsberg og i Bærum og videre til fastlegen. Her ligger det enorme oppgaver foran oss.
Devold ser også for seg at tilstandsbasert vedlikehold er et vekstområde. Mulighetene for datainnsamling og analyse blir større og større, og tingenes internett er på full fart inn.
– Men det ultimate spørsmålet er hva gjør vi nå, hvor skal vi? Vi må kunne ta bort unødvendig vedlikehold som initierer feil. Vi må bruke informasjonen til å få bedre prosessflyt og mindre forstyrrelser. På et felt har vi sammen med kunden redusert oppstartstiden for en stengt brønn fra ett døgn til et sted mellom 4–7 timer. Forsiktig estimert gir det en gevinst på 30 millioner dollar per år for hele feltet.
I de fleste av våre naboland har de egne programmer for å forberede fremtidens industri, det mest kjente er tyske Industrie 4.0 som har hovedfokus på digitalisering og tingenes internett. Det er tatt initiativ for å få tilsvarende norsk program. Devold støtter dette, men han har også en rekke motforestillinger.
– Vi må ikke få nok et byråkratisk program. Jeg har en voldsom teknologientusiasme, men man skal jo også tjene penger, det krever effektive prosesser. Internt har vi et spørsmål vi alltid stiller oss selv: hvor fort skal vi endre ting?
Han peker på at i samarbeid mellom konkurrenter, må man trå veldig varsomt.
– Mitt svar er ja, vi trenger noe slikt. Men for mange av disse initiativene har preg av supperåd, og mange av disse industrisamarbeidsorganene fungerer ikke veldig godt. Om et norsk Industrie 4.0 skal bli vellykket, er helt avhengig av rammebetingelsene og av hvem som leder det.
Les: Vil ha norsk krafttak for industri
Én dag bak
Da Devold skulle velge utdanningsløp sent på 70-tallet, var det ikke helt åpenbart at han skulle ende som sivilingeniør. For ham sto valget mellom NTH i Trondheim, å bli lege eller studere partikkelfysikk.
– Men det var mye snakk om å legge ned alt som hadde med kjernekraft å gjøre, så det falt bort. Jeg vurderte medisin, men å sitte som fastlege å høre på klager er ikke noe for meg. Da ble det NTH.
Valget falt på sterkstrøm, ispedd noe kybernetikk. Det skyldtes nok to forhold. Hans far, Bjørn Devold, var i sin tid med å stifte Ifea. Under militærtjenesten havnet han i Luftforsvarets Forsyningskommando der han ble sittende med elektronikk.
– Det var veldig fascinerende.
Da han som nyutdannet sivilingeniør skulle ha jobb, skjedde det veldig fort. Det var ikke mye snakk om verken CV eller lengre prosedyrer den gangen.
– Både Siemens og ABB annonserte etter folk med kompetanse innen elektro og automatisering over alt på den tiden, i 1982. En mandag så jeg annonser fra begge, jeg søkte hos begge.
Deretter gikk det fort. Tirsdag fikk han en telefon fra ABB, onsdag var det intervju og fredag var kontrakten signert.
– Siemens lå hele tiden én dag bak. Dessuten var jeg litt sur på dem da, jeg hadde søkt sommerjobb året før, men fikk den ikke.
ABB, eller Asea Brown Boveri som det het den gangen, må ha vært et godt valgt, for der er den nå 57-årige ingeniøren fortsatt. Når han tenker tilbake, kommer han til at han hadde det bedre enn mange nyutdannete i dag.
– Ja, nå får de ferske mer rutinearbeid, og det tar lengre tid før man får ansvar. Vi ble kastet rett inn i utvikling, og det var et inspirerende sus over det.
Hobbymekker
Heller ikke hjemme legger han bort ingeniøren, han er en ekte teknologientusiast.
– Jeg liker hjemmeprosjekter, både for mekanikk og elektronikk. I kjelleren har jeg verksted, både for mekanikk og for elektronikk. Der bygger jeg sammen både ting som virker og ting som ikke virker.
Også privat verdsetter han skillet mellom fakta og alt som ikke er fakta. En av interessene er teknologihistorie. Han har levert en rekke artikler til Wikipedia, og han har utarbeidet en håndbok i olje og gass for nyutdannete.
– Så er jeg veldig interessert i partikkelfysikk. Det er tegn som tyder på at noe begynner å skje, jeg ser spor av veldig interessant fysikk som ennå ikke er dokumentert.
Idet han sier «dokumentert» får han et litt bistert uttrykk.
– Hvis man googler kaldfusjon får man opp veldig mye .....
Han tar en kort tenkepause før sivilingeniørens krav til nøyaktighet slår til.
– Spekulativt, du får veldig mye tull. Hvis man skriver noe, må man kunne dokumentere det så man kan skille klinten fra hveten og forstå hva som er verd å se videre på, og hva som bare er ubegrunnete spekulasjoner.
