Horten: Han mener at norske gründere er for innadvendte.
- De er alt for opptatt av teknologi og å hegne om den. Jeg tror vi kan få et mye bedre miljø dersom gründerne er mer åpne. Dette ser jeg på som den store forskjellen mellom amerikanske og norske miljøer, sier Bjorå.
Han mener at ved å åpne seg, være opptatt av å gi impulser, så får man impulser tilbake, som kan bidra til å bringe ideene videre.
- Folk må bli mye mer opptatt av å sette sammen lag med de beste folkene for idéen, ikke nødvendigvis bare å konsentrere seg om teknologien. Bli markedsorientert. Det er markedet som vil bestemme om du lykkes.
Han gir følgende hovedresept for å lykkes:
- Få inn de beste markedsfolkene, de beste til å lede og ikke minst gode aksjonærer og styremedlemmer som kan bringe idéene ut i markedet. Skal en gründer lykkes, må han være markedsrettet.
- Gå skrittvis frem, finne de rette milepælene for produktet slik at det utvikles i den retningen markedet krever.
- Det beste vil være å oppnå en utviklingskontrakt med en kunde som kan bidra til finansieringen.
Han påpeker at det er alt for mange som utvikler flott og avansert teknologi, som det ikke er etterspørsel etter.
- Da er ressursene både når det gjelder de menneskelige og finansielle, brukt feil. Ha kunden i fokus. Fortell det til markedet og investorene, understreker Bjorå.
Teknologisprang
Teknoinvest er et av de mest aktive ventureselskapene i Norge. De har interesser i Norden og USA. Totalt har de en forvaltningskapital på rundt en milliard kroner i teknologiselskaper via flere selvstendige fond. Investeringene går fortrinnsvis inn i IT- og bioteknologiselskaper.
- Vi går inn i selskaper som er banebrytende og som løfter teknologien opp på et nytt nivå. Bedrifter hvor vi kan bidra med vår kompetanse og nettverk og derigjennom gi bedriften en industriell fremtid.
Siden 1984 har Teknoinvest vært engasjert i 74 selskaper. For tiden er Teknoinvest engasjert i 25 selskaper.
Av de femti som de har avsluttet sitt engasjement med, er det 19 som ikke har nådd målene, og har blitt avviklet. 30 lever videre.
- Allikevel, vi regner dette som meget bra. Det ligger i ventureselskapenes natur at ikke alle engasjementer er vellykkede. Jeg vil understreke at frem til 2001 har vi hatt en gjennomsnittlig avkastning på kapitalen på 45 prosent. Vi regner med at dette ikke er vesentlig forandret for 2002, sier Bjorå.
Aktiv eier
Årlig får Teknoinvest rundt 250 henvendelser om å delta med kapital. Av disse plukkes et sted mellom 10 og 15 prosent ut for en nærmere gjennomgang. Når endelig engasjement bestemmes sitter Teknoinvest igjen med 5 - 6 selskaper som de går inn i.
- Vi går ikke inn i nystartede bedrifter og vi holder oss langt unna det som kan kalles gråmarkedet. Vårt engasjement i en bedrift er langsiktig. Vi skal være aktive eiere og skal ha en plass i styret. De bedriftene vi går inn i representerer en industriell utfordring hvor vi har til hensikt å sitte inne til bedriften er blitt kommersielt levedyktig.
.png){kind=logo}
Fra Teknoinvest får en henvendelse fra en bedrift til de bestemmer seg for å gå inn med kapital og sine ressurser, så tar det rundt et halvt år.
- Vi gjør en grundig vurdering basert på de ressursene som er i selskapet, både når det gjelder de menneskelige, de teknologiske - hvilke patenter sitter de på - og de finansielle. Fortrinnsvis bør produktene de skal fremstille ha et stort marked. Primært bør de være over den første fasen og ha en fremtidsrettet strategi med en klar industriell visjon.
- Vi går inn der hvor det er mulig å skape verdier ut over de rent økonomiske. Vi er aktive eiere som bidrar både med kompetanse og med et stort nettverk for å oppnå en tilfredsstillende forretningsutvikling. Når vi går inn er vi med i fem til seks år. Da bør de stå på egne ben, forklarer Bjorå.
Her kan du se selskapets portefølje: www.teknoinvest.com/investments.phtml
