En entreprenør i byggebransjen måtte si opp Arfan Bhatti etter at kundene begynte å klage. Islamisten tror aldri han vil få jobbe i Norge igjen og har saksøkt staten.
Bhatti møtte som saksøker og med staten som motparten i Oslo tingrett mandag. Arfan Bhatti mener staten må betale ham om lag 10 millioner kroner for framtidig tapt arbeidsinntekt, ettersom han må leve med terrorstempelet fra tiltalen i 2006, selv om han ble frifunnet.
Regjeringsadvokaten har på statens vegne avvist alle krav om erstatning fra 41-åringen.
Selv mener Bhatti han aldri vil kunne bli ansatt som lønnet arbeidstaker igjen. Flere forsøk har ført til at han er bedt om å si opp, selv om han etter eget utsagn har vært en pliktoppfyllende og pålitelig arbeidstaker.
– En terrorist
Advokat John Christian Elden, som er Bhattis prosessfullmektig, ramset opp oppsigelsene og avslagene klienten er møtt med i arbeidslivet etterpå.
– Terrorsiktelsen hang over ham, og han måtte slutte i jobben fordi kunder ikke ville betjenes av «en terrorist», sa Elden i retten.
Til tross for strålende karakterer med femmere og seksere etter å ha tatt opp fag på videregående, har jobbmulighetene uteblitt.
- Kundene ringte
Etter anbefaling fra Nav fikk Bhatti jobb hos den sosialt innstilte entreprenøren i byggebransjen vinteren 2017. Blant dømte kriminelle som drapsmenn og narkodømte ble Bhatti omtalt som pliktoppfyllende og etter en kort prøveperiode fikk han fast engasjement. Men han måtte da gå med navneskilt, noe han ikke hadde gjort i prøvetiden.
– Fra april begynte kundene å ringe og si at de ikke ville ha Arfan på byggeplassen. To store entreprenørselskaper tok kontakt. Dette hadde vært til behandling helt på toppen og det hadde sammenheng med at han var en «terrorperson», vitnet den daglige lederen.
Flere oppdrag uteble etter at Bhatti begynte, og til slutt måtte de be ham om å slutte. Den daglige lederen ber om at både han og firmanavnet holdes anonymt. Han frykter at flere oppdrag kan forsvinne, til tross for at Bhatti i dag ikke har noen forbindelse til selskapet.
Ikke krav på erstatning
I sin forklaring i retten viste Bhatti til at selv etterforskerne i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mente han burde søke erstatning for all tiden han hadde sittet for lenge i varetekt.
– Også de i PST som var nærmest meg, sa det hadde vært for mye, de sa at jeg burde få erstatning, sa Bhatti da han forklarte seg i retten.
Politiadvokat Signe Aalling i PST skal i 2016 ha anbefalt staten å utbetale erstatning til Bhatti, viser et brev Nettavisen har fått tilgang til.
Seg selv å takke
Statens sivilrettsforvaltning mener imidlertid han har seg selv å takke for at han ble straffeforfulgt, selv om han ble frifunnet på mange punkter. Den mener også at Bhatti selv har bidratt til sin egen situasjon ved å stå fram med ekstreme, islamistiske uttalelser i mediene.
Den svært omtalte islamisten er aldri dømt etter bestemmelsene om terrorlovbrudd i straffeloven.
Han var imidlertid lenge under etterforskning for terrorforbund i kjølvannet av skytingen mot synagogen i Oslo i 2006 og ble dømt for grovt skadeverk. Han var også tiltalt for to tilfeller av skyting mot to hus i forbindelse med terroroppdrag på samme tid.
