TEKNISK UKEBLAD Nå har jeg vært leser av Teknisk Ukeblad siden slutten av 1960-årene. I tillegg fant jeg på den nedlagte Kjøli Gruver en gang en årgang av Teknisk Ukeblad fra før krigen. Der blei tekniske emner behandlet på en grundig og kunnskapsfremmende måte.
Dessverre har TU over tid beveget seg bort fra å være en kunnskapsformidler til å bli nærmest et PR-organ for varierende tekniske løsninger. For eksempel var det en artikkel nylig om noen spesial-propeller. De var visstnok kjempegode, men hvorfor de er det, skjønner jeg ikke. Jeg savnet en konkretisering av hva som skiller denne propelltypen fra konvensjonelle propeller. Og det burde vært en oppstilling av hvilke fordeler og ulemper disse propellene har i forhold til de konvensjonelle.
I andre artikler har visse løsninger fortonet seg svært så rosenrøde. Når jeg så har konferert med fagekspertise, viser det seg at de vurderte tingene er svært annerledes enn fremstillingen i TU. Derfor mener jeg at når TU lager artikler, bør dere konferere med alternativ ekspertise.
Et annet problem er språkbruken. Ikke bruk så mye spesialuttrykk at de som ikke er spesialister på området ikke forstår hva det dreier seg om. Snakk til leserne, ikke over hodene deres. Jeg vet det er en synd som alle vi ingeniører har en tendens til. Men det går an å jobbe med det.
Min hensikt med dette innlegget er å få dreid TUs redaksjonelle linje i retning av å bli en kilde til kunnskapsmesig oppdatering. Et teknikkens «Se og Hør» er for meg relativt uinteressant.
Nils Christian Petersen
