Byen mellom de sju fjell har et gedigent utviklingsprosjekt på gang: Dokken.
Som ett av tre inviterte konsulentteam har Asplan Viak og Mad med samarbeidspartnerne Casagrande Laboratory og Probiz denne uka levert inn forslag til ombygging av havneområdet Dokken, og her snakker vi ikke overflateoppussing. Teamet ser for seg en bydel med kunstige øyer og tett bebyggelse med inspirasjon fra blant annet Bryggen.
I hjertet av den nye havbyen ligger Akvariet, som flyttes til Dokken og åpnes mot publikum. Ved siden av etableres bydelshus, kunstige øyer, sjøbad og havnepromenade.
Fra godsterminal til friluftsliv
Dokken ligger innerst i Puddefjorden og bør være kjent for alle som har reist fra eller via Bergen med Hurtigruten eller tatt danskebåten til Hirtshals. Som så mange havnebyer ønsker Bergen nå å rydde sentrum for kraner, konteinere og trucker og legge til rette for kunst, kultur og badeliv. Og selvfølgelig boliger og restaurant- og handelsvirksomhet.
Fra forslaget til «Team Asplan Viak / Mad»: «Den moderne Havbyen skal være tilgjengelig for hele Bergen og skape nabolag som blir gode å bo i. Den skal også tilrettelegge for fremtidens maritime næringsliv hvor Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Akvariet kan danne grunnlaget for utviklingen i den nye bydelen.»
Det mest spenstige med forslaget er utvilsomt etablering av rekreasjonsområder på steder som i dag ligger under vann. Øyene vil for en stor del bestå av overskuddsmasser og materialer fra landsdelens mange forestående bygge- og anleggsprosjekter, ikke minst flere store veiutbygginger.
– Det er snakk om enorme mengder masser og materialer som kommunen må finne en løsning for. Å bruke dem på denne måten er mer klimavennlig enn å deponere dem, sier Rune Skeie, landskapsarkitekt og byøkolog i Asplan Viak.
De nye øyene vil øke det totale utviklingsarealet i Dokken fra om lag 250 til 320 dekar. Nå som fjordbyen i Oslo begynner å bli ferdig, er dette det klart mest omfattende og spennende byutviklingsprosjektet i Norge, ifølge Skeie.
– Hvordan har dere tenkt at disse øyene skal bygges opp og sikres?
– Vi har tenkt at de dels skal fundamenteres på havbunnen med pæler og spunt, dels være flytende. Detaljene for det konstruksjonstekniske har vi ikke prosjektert ennå. Vi er fortsatt i en tidlig fase, men vi vet jo at Norges maritime industri ligger i verdenstoppen, sier Skeie.
Flytende eller ikke, øyene er tiltenkt fellesarealer og bryggebebyggelse og skal forbindes med bruer for gående og syklende. Utfyllingsarbeidene ser rådgiverne for seg at kan starte i 2025. Da kan nytt havneanlegg være klart på Ågotnes, slik at konteinerhavna og danskebåten kan flyttes.
To nye skoler
En ny pir ytterst i Dokken skal blant annet huse et nytt sjømatsenter. På den første øya som fylles ut, skal de ligge et havsenter. Deretter skal det bli flere øyer: «Øyriket videreutvikles ut fra Dokkeskjæret. Det lages flere permanente øyer i tillegg til de flytende øyene som flyttes,» heter det i prosjektbeskrivelsen.
Dette vil skje med dagens logistikklagre og industrielle bebyggelse på kaia:
- Bring-tomta ytterst på Dokken vil huse den nye Havbyen med Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og annet havrelatert næringsliv. Deler av Bring-huset bygges om til videregående skole.
- På Frieleneskaien blir det boliger. Her blir det også etablert et aktivitetstilbud for ungdom kalt Ungdomstaket.
- Rundt Hurtigrute-kaia blir det et nytt nabolag med blokkbebyggelse på fire til ti etasjer.
- Når befolkningsgrunnlaget er stort nok, bygges det også en barne- og ungdomsskole ved Havnelageret.
- Ellers i området fylles det opp med nye boliger og næringsbygg.
- Mot Møhlenpris etableres det brygger og oppholdssoner langs havnepromenaden.
- På de nye øyene blir det «aktiviteter, produksjon og oppholdssoner».
- Et riss av grønne vekster vil løpe gjennom hele bydelen og sikre den mot overvann.
- Langs sjøfronten og under vann tilrettelegges det for utvikling av «unik bergensnatur».
Spiselige landskap
At et byggeprosjekt akter å ta hensyn til klimautfordringene, er knapt verdt å nevne i 2020. Måten de gjør det på, kan imidlertid være av interesse.
Ambisjonen er at Dokken skal være et globalt forbildeprosjekt for bærekraftig byutvikling. I tillegg til velkjente grep som utslippsfri byggeplass, bilfritt sentrum, ombruk og trematerialer, ønsker Asplan Viak å skape mer naturmangfold – både over og under vann.
I parkene plantes spiselige vekster basert på landsdelens dyrkingstradisjoner og plantearv i form av frukt, bær og urteskoger. Vekstene blir en del av nabolagenes fellesskap, og kan gi matauk til beboerne på Dokken, heter det.
– Vi ønsker å plante ut det jeg kaller spiselige landskap. Alt fra bunndekket til busker og trær skal være spiselige og mest mulig reproduserende. Det vil si at man slipper å pløye jorda og så på nytt hvert år, forklarer Rune Skeie.
I et nytt «bylivssenter» skal det etableres urbant landbruk med drivhus hvor Dokken-innbyggerne skal kunne dyrke sine egne planter. På land lages det et sammenhengende grøntdrag, «Møhlenpristråkket», med natur som skal tåle et enda våtere og villere klima enn det bergenserne utsettes for i dag.
Ved havet skal fyllinger, gjenbruksmaterialer, konstruksjoner og flytende øyer gi grunnlag for nytt liv både over og under vann. Over 50 dekar avsettes til utvikling av marint naturmangfold – et fremtidig forskningsfelt for Bergen kommune, Havforskningsinstituttet, Akvariet i Bergen med samarbeidspartnere.
I stedet for tradisjonelle betongvegger mot havet, vil det brukes ombruksmasser og utvikles løsninger slik at man kan oppleve tidevann og bølger på en mer naturlig måte, og slik at flere dyrearter vil søke tilhold i strandkanten og i havet. I havnebassenget har det vært rimelig livløst de siste tiårene, ifølge Skeie.
– Vi tenker at det bør gjennomføres en byutstilling med pilotprosjekter slik at vi får anskueliggjort de ulike løsningene. Byutvikling fremstår ofte litt fjernt og uhåndgripelig for folk, sier han.
Fortsatt tidlig fase
Forutsetningene for den nye fjordbyen i Bergen ble lagt på tampen av 2018 da Havnerådet og Havnestyret vedtok å flytte Bergen Havn til Ågotnes i Øygarden lenger ut mot havet. Omtrent samtidig vedtok staten at samlokaliseringen av Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og andre tungvektere innen marin industri skal legges til Dokken.
Det er Bergen kommune som eier tomten, og for å komme videre med den store transformasjonsprosessen utlyste de en konkurranse der arkitekter og byplanleggere kunne presentere forslag og samarbeidspartnere.
Ut fra disse beskrivelsene valgte kommunen ut tre konsulentteam til å levere hver sin mer utdypende rapporter, tre såkalte parallelloppdrag. Disse forslagene ble presentert på et seminar 3. september, og skal danne grunnlag for videre drøftinger i kommunen.
– Jeg gleder meg til å gå inn i og diskutere visjoner, strategier og arealbruk for Dokken både internt og eksternt i tiden som kommer, sier byråd Thor Haakon Bakke i en uttalelse på Bergen kommunes nettsider.
Det er altså ikke slik at ett av de tre forslagene stemmes fram for å realiseres. Prosjektet er fremdeles i tidlig fase, og det kan godt hende at kommunen velger å plukke det beste fra alle forslagene, eller forkaste dem helt og starte på nytt.
De andre teamene som har levert inn forslag er det danske arkitektkontoret Tredje natur (sammen med Entasis, Moe og Matter) og en stor gruppe med ÅF Advansia og det lokale arkitektkontoret Vill i spissen (sammen med Fragment, Willder, Demos Norge, Bouvet Norge og Norce).
Her er et par glimt fra deres forslag:
Fra Bergens kommunes nettsider kan alle de tre forslagene lastes ned.
