I forrige uke la han frem rapporten om medfødte misdannelser blant barna til de som har tjenestegjort på missiltorpedobåten Kvikk. Utredningen ble gjort på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Kristensen og to andre Stami-forskere skulle vurdere om eksponering fra radiofrekvente felt ombord i marinefartøyet forårsaket overhyppigheten av misdannelser blant mannskapets barn. Gjennom utredningen har forskerne oppdatert seg på kunnskap om temaet, men konklusjonen deres ble hva de kaller ikke-konklusiv: Årsakssammenheng kan ikke dokumenteres, men heller ikke avvises.
Som medisiner og arbeidsmiljøforsker er Kristensen vant til at mange helseskader ikke kan dokumenteres. Kvikk-affæren har avdekket at Fødselsregistret ikke gir en tilstrekkelig oversikt over hyppigheten av medfødte misdannelser, fordi mange av tilfellene oppdages først etter en tid. – Det er deprimerende at vi generelt ikke kjenner årsaken til 75 prosent av misdannelser hos nyfødte barn, sier han.
Kristensen kjenner folkehelsen fra flere sider, etter å ha arbeidet som allmennpraktiker, bydelslege, ved kirurgisk avdeling og med kliniske fag. Siden han begynte ved Arbeidstilsynet i 1982, har arbeidsmiljø vært et fagfelt for ham. Han ble ansatt ved Stami for tolv år siden og arbeider i instituttets arbeidsmedisinske seksjon.
Til kontoret i Gydas vei på Marienlyst kommer overlegen syklende fra leiligheten på Grünerløkka – hver dag året rundt. Han er skilt og har to voksne barn. Når han har tid, svinger han penselen, men det er blitt lenge siden sist. Denne siden ved Kristensen førte en gang til at han skrev en lærebok i kjemisk arbeidsmiljø for bildende kunstnere. Høydepunktet var imidlertid da han fikk antatt et maleri på Høstutstillingen for tolv år siden: – Det var et ordentlig kick. Sikkert overraskende for mange som kjenner meg som en tørr tallknekker innen epidemologi.
