Sandefjord: Rolf Skatvedt synes det har gått inflasjon i kurs innenfor elektro, automatisering, kontroll og telekommunikasjon for offshorenæringen, og at de ofte kommer på feil tidspunkt.
800 kurs årlig
Skatvedt har siden tidlig på 1980-tallet vært involvert i styrings- og målesystemer og instrumentering for felter som Gullfaks, Snorre, Heidrun, Norne, Åsgard og Goliat. I dag driver han et lite selskap som har spesialisert seg på fiskale olje- og gassmålinger.
I Automatisering 7/2009 omtalte vi ham som kompetansekongen. Han var da programansvarlig (opplæringssjef) for automatisering, elektro og telekommunikasjon i Statoil. Selskapet kjørte den gang hele 800 automatiseringskurs i året. Skatvedt mener at oljeselskapene har gått for langt i å kurse medarbeiderne i prosjektfasen til nye plattformer, flytere (FPSO-er) og andre anlegg. Det samme gjelder også repetisjonskurs i driftsfasen.
– Å sende medarbeiderne på rundt 20 teoretiske kurs i året som varer i flere dager gjør lite for å heve den praktiske kompetansen, sier han.
Les om: Oppgraderinger koster for mye
Rigide krav
Skatvedt bruker en gasskompressor som eksempel. Det er et hav mellom presentasjon i Power Point og å jobbe med en kompressor på 50 MW og kjenne på kreftene som er i sving.
Det er myndighetene som har pålagt industrien opplæringskravene. Han kaller dem rigide. Samtidig er det gjerne mer enn én myndighet, som ikke alltid er samkjørte. Når i tillegg oljeselskapene stadig sjeldnere har ledere som kan se behovene til installasjonene i et fugleperspektiv, og ikke er tydelige nok på kravene til opplæring, kan situasjonen bli forverret.
Han stiller spørsmål ved hvorfor alle på en offshore-installasjon for eksempel skal ha 2–5 dagers kurs knyttet til elektriske installasjoner i EX-områder og jevnlig repetisjonskurs når de fleste kunne greid seg med noen timers behovsprøvd kursing. Ifølge Skatvedt har kurs over en lav sko knyttet til fittings, flenser og ventiler ikke vist seg å gi merkbare reduksjoner i gasslekkasjer, noe som er intensjonen bak den omfattende opplæringen.
Les om: Foretrekker ansatte uten relevant utdanning
Forsinkelser gir feil timing
Skatvedt mener de omfattende kompetansematrisene rett og slett blir en sovepute.
– Det ser bra ut på papiret, men virkningsgraden av opplæringen kan være lav.
Han mener at kursene ofte holdes på feil tidspunkt i prosjektene. Det skyldes at flere av de store utbyggingsprosjektene har, eller har hatt, store forsinkelser. Å sende medarbeiderne på opplæring som planlagt kan ha liten verdi dersom tidspunktet ikke samsvarer med den situasjonen den enkelte medarbeider eller prosjektet befinner seg i.
– Motivasjonen kan bli redusert. Dessuten er det stor risiko for at kursdeltakerne glemmer deler av innholdet før de trenger det, forklarer Skatvedt. Han legger til at skadevirkningen er dobbel, med både lite utbytte av kurset samt mangel på kontinuitet i prosjektet.
Les også: Hva er en prosess og industrielle måleinstrumenter?
Fadderordning
Han bruker flere av plattformene som blir bygget nå som eksempel. Mange av dem blir forsinket. Opplæringen går derimot etter den originale produksjonsplanen.
– Jeg er bekymret for at hele opplæringsprogrammet må kjøres en gang til, sier Skatvedt.
Han mener de uheldige omstendighetene er en av kostnadsdriverne i norsk olje- og gassvirksomhet. Skatvedt etterlyser mer målrettede og dyptpløyende kurs, på riktig tid i prosjekt og driftsfasen, og muligheten for å skaffe seg kompetanse for eksempel gjennom en fadderordning og fag-kollokvium på jobb.
– Å sende personell på kurs kan rett og slett virke mot sin hensikt, både når det gjelder kompetanse, kostnadseffektivitet og driftssikkerhet, avslutter han
