Reaksjonene fra industrien har vært sterke etter at Industrien i sjokk over barbert CO2-kompensasjon
Miljøstiftelsen Bellona har også vært ute og advart om at det kan bidra til at smelteverk flyttes til utlandet, hvor det ikke brukes fornybar norsk vannkraft, men forurensende kullkraft i produksjonen.
KrF og Venstre skal de nærmeste dagene forhandle med regjeringen om budsjettet. Begge partiene varsler nå overfor Teknisk Ukeblad at de i forhandlingene vil jobbe for å få endret regjeringens forslag.
Les også: ESA godkjenner CO2-kompensasjon til kraftkrevende industri
– Arbeidsuhell
KrFs energi- og miljøpolitiske talskvinne Rigmor Andersen Eide har vanskelig for å skjønne bakgrunnen for regjeringens forslag.
– Høyre og Frp har vært de fremste pådriverne i Stortinget de siste årene for etablering av en CO2-kompensasjonsordning for industrien. De har drevet valgkamp på å motarbeide todelingen i norsk økonomi, og legge til rette for nyinvesteringer i fastlandsindustrien. Kuttet de nå gjør i CO2-kompensasjonsordningen vil øke todelingen, og redusere investeringene i fastlandsindustrien.
– Jeg ser på dette forslaget som et arbeidsuhell, og forventer at regjeringspartiene selv ordner opp i saken, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Venstres nestleder Terje Breivik, som sitter i Stortingets finanskomité, er også helt uenig i regjeringens forslag.
– Dette er en viktig sak. Selv om Venstre mener at forurenser skal betale, handler det her om svært viktige rammevilkår for næringslivet, og en del av klimaforliket som Venstre står bak. Det bør være veldig tunge argumenter for å endre rammevilkårene så kort tid etter at de er innført. Dette er en næring som alt sliter på marginene på grunn av kostnadsnivået og situasjonen på verdensmarkedet, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også: Slik vil de gjøre CO2-fangsten lønnsom
– Lite å si
Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Miljøverndepartementet avviser kritikken.
– Vi følger prinsippet om at forurenser betaler. Da er det rimelig at industrien betaler for en andel av det virksomheten fører med seg. Hele målet med CO2-kompensasjonen er å hindre at norske bedrifter flytter til andre land fordi strømprisen går i været som følge av CO2-kvoteprisene. Nå er kvoteprisen lav og har en svært begrenset effekt på strømprisen, slik at det ikke er noen fare for at industrien vil flytter som følge av den, sier han til Teknisk Ukeblad.
Om kvoteprisen for eksempel kom opp i 300 kroner tonnet, ville gulvet på 30 kroner gjort at Staten betaler nitti prosent av industriens klimakostnader, påpeker Lunde.
– Hensikten med ordningen er ingen generell subsidie til industrien, men å beskytte industrien mot høye strømpriser hvis CO2-kvoteprisene skulle gå i været, sier Lunde.
Prisen for CO2-kvoter har den siste tiden ligget på rundt 40 kroner per tonn.
Les også: To av tre prestisjeprosjekter for CO2-lagring er mislykket
– Aldri sagt noe om nivået
– Men industrien sier kvotegulvet kom som lyn fra klar himmel. Ser dere ikke at dette gir lite forutsigbare rammevilkår?
– Det er viktig at ordningen blir innført. Men vi har aldri sagt noe om nivået. Dette vil ikke ha store økonomiske konsekvenser for industrien.
– Så du ser ikke industriens poeng om at dette gjør det vanskelig å ta signaler om rammevilkår?
– Nei, fordi jeg mener at det er en såpass liten endring. Dessuten er det slik at om man ser på andre ting som er positivt for industrien, som FoU, skatter og samferdsel, så går dette i pluss for industrien.
– Så det var ikke noe «arbeidsuhell»?
– Nei, det har det nok ikke vært. Men det gjør det mulig å finansiere andre gode tiltak i budsjettet for industrien. Vi har måttet se helheten, så dette er ikke noe arbeidsuhell.
– Mener dere forslaget er bra for klimaet?
– Vi må veie forurenser betaler-prinsippet opp mot det å hindre at bedrifter flytter til andre land med mindre strenge utslippskrav. Vi har funnet balansen ved at dette ikke øker faren for at industrien flytter ut, samtidig som de til en viss grad må betale for sine egne utslipp, sier Lunde.
Les også:
Norges største næringsklynge bytter sjef
