Forslaget til statsbudsjett for 2001 blir mottatt med et bredt smil i Landsorganisasjonen og Norsk kommuneforbund. Privat sektor er langt mer kritisk. Nå skal ytterligere flere skattekroner klemmes ut av bedriftene. Spesielt irriterer den forslåtte konjunkturavgiften. Daglig leder og eier Boye Arntzen i Buskerud Trevare AS mener at mange mindre bedrifter må gå til oppsigelser. – Budsjettet er et klart signal til bedrifter om å omstille seg: Fremfor å slåss for å opprettholde beskjeftigelsen, bør de sende folk ut av bedriften dersom de har noen å avgi til offentlig sektor.
Arntzen leder styringsgruppen for mindre bedrifter i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).
Næringsfiendtlig
.png)
– Budsjettforslaget er det mest næringsfiendtlige vi noen gang har sett. Både økonomisk og gjennom signalene det sender ut, er forslaget sterkt negativt, sier Arntzen. Han mener konjunkturavgiften og utbyttebeskatningen overskygger alle andre saker i årets budsjettforslag.
– Konjunkturavgiften begrunnes med at privat forbruk skal ned. Det må bety at hensikten er å begrense forbruket av arbeidskraft i privat sektor. Derfor forsterker den bevisst forskyvingen av arbeidskraft fra privat til offentlig sektor, mener han.
Trevarebedriften hans i Åmot er en god representant for norske småbedrifter i distriktene. Den har 25 ansatte og lager spesialinnredninger i tre. Arntzen er mest opptatt av den politiske signaleffekten ved konjunkturavgiften, men påpeker at den også kan ha store økonomiske konsekvenser.
– Her i huset har vi en økonomi som gjør at vi skal klare å bære dette, men politikerne vil lykkes i å bli kvitt en del bedrifter. Det er fryktelig mange som driver med et resultat på cirka null. En av tre norske aksjeselskaper går faktisk med underskudd. Små bedrifter litt unna byene vil få det hardest, mener han.
Bryter med skattereform
Den foreslåtte utbytteskatten betyr at samme inntekt skal beskattes to ganger. Dette mener Arnzten er en prinsippendring stikk i mot det som er grunnlaget for skattereformen fra 1992, og mot hva Arbeiderpartiet har stått for inntil i vår.
– Det er et så fundamentalt prinsippbrudd at jeg tviler på om de har forstått hvor ødeleggende dette er for tilliten til politikerne, sier Arntzen. Han kritiserer begrunnelsen for utbytteskatten. – Enkeltsaker knyttet til bedriftsledere i større bedrifter og snuskete forhold i gråmarkedet blir brukt til å generalisere hele næringslivet, sier han sint.
– Dolkestøt
Kjell O. Johannessen i Sønnico kaller regjeringens budsjettforslag et dolkestøt mot mange mindre bedrifter. – Nye skatter og avgifter vil medføre at mange nå gir opp. Aldri har jeg opplevd at så mange småbedriftseiere kommer til meg for å selge sin bedrift. Regjeringen har ikke klart å skille mellom privat forbruk og privat sektor, sier Johannessen.
Flere hundre lignende utsagn fra frustrerte bedriftsledere har kommet til NHO etter at statsbudsjettet ble lagt frem. Lederne sier at nok er nok. NHO organiserer 15.000 små og mellomstore bedrifter.
Småbedriftslederne vil fjerne formuesbeskatningen og redusere arveavgiften. De ønsker ingen ekstra byrde i form av konjunkturavgift, delingsmodellen må ikke forverres og utbytteskatt må ikke innføres.
Bedriftseierne er frustrert over uforutsigbare og kortsiktige rammer. De innrømmer at den forrige regjerings handlingsplan for små og mellomstore bedrifter (SMB) var positiv, men ønsker høyere tempo og sterkere innsats. Bedriftene må få mulighet til å konsentrere seg om verdiskaping og lønnsomhet – og ikke skjemaer og rapporteringsplikter.
Annerledeslandet
Mens småbedriftene i Norge etterlyser ryddig statlig tilrettelegging, skjer det motsatte. Fagsjef Olaf Stene i NHO viser til EU, der entreprenørskap og satsing på mindre bedrifter verdsettes som nøkkelen til vekst og konkurranseevne. Der tas småbedriftene på alvor. EU sløyfer eksempelvis formuesbeskatningen, mens den norske regjeringen foreslår å innføre en ny konjunkturavgift.
I Sverige foreslår den sosialdemokratiske regjeringen i sitt budsjettfremlegg å redusere bedriftsskattene med rundt 10 milliarder. I Norge skjerpes skattene med samme sum.
Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad hevder i Næringslivets Ukeavis at regjeringens skatteopplegg er småbedriftsfiendtlig og vil øke forskjellene i samfunnet.
.png){kind=logo}
Polarisering
Administrerende direktør Jan Tønnessen i Velle Utvikling as i Tønsberg sier det i dag er vanskelig å skaffe arbeidskraft til privat sektor. Han finner det ekstremt provoserende at regjeringen vil flytte ressurser og arbeidskraft over til offentlig sektor. Dessuten advarer han mot å belaste den vareproduserende delen av norsk industri med flere avgifter.
– Regjeringens politikk vil føre til en voksende, verdikonsumerende offentlig sektor og en svekket verdiproduserende privat sektor, sier Tønnessen.
Han peker i tillegg på at oljerikdommen presser kronekursen i været, noe som kan ødelegge mer for eksportbedriftene enn noen prosent høyere avgifter, og at rentenivået er for høyt.
Forsvarer avgiften
Stortingsrepresentant Ottar Kaldhol fra Arbeiderpartiet forsvarer budsjettet og tror ikke at en konjunkturavgift på 1,5 prosent vil gi store utslag for den enkelte bedrift. Han poengterer at med dagens store utfordringer innen sykehussektoren, eldreomsorg, utdanning og forskning må alle være med og yte sitt bidrag – også næringslivet. Kaldhol mener klart at dette ikke setter de små og mellomstore bedriftene i noen klemme.
På sikt vil styrking av utdanning gi positive resultater for bedriftene ved at de tilføres større kompetanse. Regjeringens satsing på offentlig sektor behøver ikke kreve mange nye arbeidstakere fra næringslivet. Dessuten blir det en effektiviseringsgevinst ved fornyelsesprosessen i offentlig sektor, sier Kaldhol.
