Tiden er over for maskiner som står alene og gjør en jobb. Uansett hvor mye flotte instrumenter man henger på maskinen er ikke det en optimal metode i dag. Nå skal maskiner kobles til nettet. De skal snakke med andre maskiner og programmer og kunne vise frem informasjonen de samler inn eller genererer. Vi snakker selvfølgelig om maskin-til-maskin-kommunikasjon, eller M2M, som det forkortes. Og kjært barn har mange navn; Connected Objects, Connected Devices, Device Networking og Internett of Things er bare noen betegnelser på den raskt framvoksende teknologien.
Maskiner
Maskiner i denne sammenhengen er et vidt begrep. Det kan være en hytte, et kamera, en brusautomat, en sporingsenhet festet på en sau, en kroppsmontert blodsukkersensor, en bil, eller noe helt annet. Poenget er maskinen skal kunne kommunisere med noe som ikke er et menneske på en automatisert måte. Slik kommunikasjon trenger en infrastruktur og det er selvfølgelig internett. Mange snakker nå om tingenes internett. Maskinene kan være koblet til via et fast nettverk, men den store veksten vil komme fordi mobilnettene nå bringer internett til den minste avkrok. Og vekst er det. M2M-markedet vokser nå rundt 30 prosent årlig.
Billig
Det koster ikke mange kroner å koble en eller annen dings til det landsomfattende trådløse IP-nettet som mobilnettene også fungerer som. Det som trengs er en SIM-kortmodem og en veldig forenklet mobiltelefon som bare har IP-funksjonaliteten tilbake. I dag koster en slik GSM-modul mindre enn 250 kroner, men analyseselskapet Gartner tror de kommer til å falle til under hundrelappen i 2015. (Bilde fra slide 4)
I dag har GSM-modulene de samme SIM-kortene som vi har i mobiltelefonene. Om noen år vil det bli mer vanlig å utstyre moduler med mye mindre kort som kan loddes fast på et elektronikkort. Det er billigere og slike moduler tåler mer av vibrasjoner og fuktighet.
I dag produseres det rundt ti milliarder mikroprosessorer årlig. I framtiden ser man for seg at de fleste vil være koblet til nettet. I tillegg kommer et enormt antall sensorer som også vil være koblet til. Slike sensorer, enten det dreier seg om temperatur, blodtrykk, posisjon, kamera eller andre har hatt et voldsomt prisfall som gjør det attraktivt å ta dem i bruk.
Ikke nytt
Selv om M2M-området nå er i voldsom vekst er ikke dette noe nytt. Begrepet er blitt brukt i industrien veldig lenge. Før internett åpnet et vell av mye muligheter var kostnadene svært høye for slik kommunikasjon. Mobilteknologi og internett har for alvor fått fart på utviklingen. De mobile nettverkene bringer internett ut til så og enhver avkrok og forenkler tilkoblingen voldsomt. I tillegg faller tilkoblingskostnadene mot null.
Telenor er kommet langt
Telenor innså veldig tidlig at det ville finnes flere maskinkunder enn menneskekunder i framtiden. Og de skjønte at infrastruktur var viktig. For fem år siden satte de i gang forskning og utvikling på det de kalte Connected Objects. Resultatet er en generisk M2M-plattform som støtter både RFID, Mobiltelefoner og det som kalles NFC – Near Field Communication. En standard for overføring av informasjon på distanser over noen cm og som man ser for seg innebygget i mobiltelefoner om noen år.
Fra spesiell til generell
Tidligere ville hver M2M-standard fått sin egen infrastruktur og ville operert innen en slags lukket silo. En slik organisering er greit når det er snakk om veldig store volumer, men det er vanskelig å bygge nye tjenester med egen infrastruktur.
Utfordringen har generelt vært å flytte fra dagens silosystemer til et generisk IP-basert nett, slik som mobilnettet er, hvor alle slags sensorer kan utnyttes på en trygg og sikker måte av ulike applikasjoner. Alle dingser skal kunne brukes av alle applikasjoner via riktig mellomvare, med andre ord.
Telenor arbeider nå i standardiseringsorganisasjonen ETSI for å etablere internasjonale standarder på dette området. Når standardene er på plass venter man en enorm vekst i dette markedet.
