Kappløpet om å mestre det grønne skiftet er i gang. Norske bedrifter og kommuner ser seg i speilet og leter etter et grønnere utseende og produksjonsmetoder. Noen investerer i teknologiselskaper i fornybarindustrien, noen kjøper klimakvoter for å døyve flyskam, og noen hyrer inn polerte PR-rådgivere.
Kanskje er den mest effektive veien også den billigste: Mål deg selv, i betydningen mål dine utslipp. Hele tiden, utover hva myndigheter og regelverk krever. I villniset av falske nyheter og tvilsomme fakta, vil mange bli overrasket over hvor verdifulle kontinuerlig oppdaterte, alltid tilgjengelige og uomtvistelige måledata kan være.
Vi lærte allerede på ungdomsskolen at det meste vi gjør kan måles. Hvor surt er vannet? Hvordan kan vi måle hva luften egentlig består av? Og hvorfor blir vin til eddik?
For de fleste er kjemitimene fjerne minner om reagensrør, blå røyk og lettglemte formler. For oss som tok det videre og havnet i laboratoriebransjen, har fysikk og kjemi blitt til et yrke i en næring som gir uvurderlig kunnskap om luften, vannet og materialene vi er i berøring med til daglig.
I laboratoriene pågår nå en digital transformasjon som krever samarbeid mellom industri og kommuner, laboratorier, teknologiselskaper og forskningsinstitutter.
Vi i SINTEF Norlab, et av Norges største laboratorieselskap, er på plass 13 steder langs kysten og i flere industriparker. Vi jobber med hav og havbruk, olje og gass, landbasert industri og andre private og offentlige virksomheter. Næringer som blir viktige for landet lenge og som arbeider med å begrense sine miljøavtrykk.
– Hvis russerne skal komme, må de komme mellom mandag og torsdag ettermiddag
Mitt faglige ståsted er at utslipp til luft, vann eller grunn er ressurser på avveie, og at utslippskutt selvsagt er bra for miljøet. Men de er også god produksjonsoptimalisering som styrker bunnlinjen, aksjekursen og folkehelsen.
Typisk blir utslippsmålinger gjort noen ganger årlig og ved noen få punkter. Rapporter sendes oftest som et dokument eller iblant som en fil. Dette er nå i rask endring.
De siste fire-fem årene har gitt oss flere, bedre og rimeligere målesensorer. Koblet med IIoT (Industrial Internet of Things) kan disse gi kontinuerlige målinger med mange målepunkter. Nøyaktigheten er noe dårlige enn ved tradisjonelle målinger. Til gjengjeld lagres dataene i skyen og er alltid tilgjengelige.
I villniset av falske nyheter og tvilsomme fakta, vil mange bli overrasket over hvor verdifulle kontinuerlig oppdaterte, alltid tilgjengelige og uomtvistelige måledata kan være.
Ikke bare prisen på disse sensorene har endret seg, men også kompleksiteten av hva som måles, og måten data kan kobles til matematiske modeller, eksempelvis spredningsmodeller.
Alt i dag ser vi hvilken nytte dette kan få. Som i Ålesund, der kommunen arbeider frem et verktøy for beslutningsstøtte, med info om alt fra trafikkhastighet til luftkvalitet og værmelding.
Mange norske kommuner er offensive. De ønsker å innføre sanntidsmåling av ulike miljødata (kjemiske stoffer, støv, lyd) i luft, vann og grunn, pluss av vær, trafikk og annet. Vi har erfaring med online-sensorer i oppdrag vi har gjort for kunder fra Lillesand i sør til Narvik i nord, men utviklingen som ligger foran oss åpner helt nye muligheter.
Vi ser også gode eksempler fra det private. Norsk industri konkurrerer ofte globalt og er verdensledende på lave miljøavtrykk. Men også de beste kan og vil bli bedre. Kravene til dokumentasjon øker, og alle som spør hva slags miljøstandard oppdretteren, metallprodusenten eller oljeleverandøren har produsert på, skal få dokumenterte svar.
Staten må koordinere utbyggingen av vann og avløp
I SINTEF Norlab ser vi dette skiftet til IIoT i vår FoU-portefølje. For tiden er vi engasjert i flere IIoT-prosjekter rettet mot gruvedrift, metallurgisk industri, og prosessindustri, dels sammen med en av våre eiere, SINTEF, et av Europas ledende forskningsinstitutt.
Tradisjonelt har markedet for miljømålinger vært betjent av laboratorieindustrien og instituttsektoren. Vi tror dette vil endre seg fremover, fordi slike målinger krever kompetanse på mange felt. Nærmere bestemt kjemi, sensorikk, matematiske modeller, kommunikasjon, IT, stordata/maskinlæring/kunstig intelligens, og på selve anvendelsene. Mange slike system vil også kreve omfattende støtte i felt, for utplassering og vedlikehold.
Derfor ser vi behov for nye samarbeidskonstellasjoner i både FoU-prosjekter og kommersielle prosjekter. Kanskje kan Norges forskningsråd og Innovasjon Norge legge enda bedre til rette for slike prosjekter innenfor miljømålinger. Slikt samarbeid vil øke sjansen for at Norge utvikler en globalt ledende leverandørindustri for IIoT knyttet til miljømålinger.
Det grønne skiftet i næringsliv og kommuner vil kreve beste-praksis måling og modellering av hvordan utslipp spres og utvikler seg over tid. Dette fordrer verdensledende laboratoriebedrifter pluss ledende IT-selskap, dataanalytikere, sensorselskap og forskningsinstitutt. Bruk av deres tjenester vil gi et næringsliv og kommuner som reduserer miljøavtrykket – ett av fremtidens viktigste konkurransefortrinn.
Kjernekraft i Norge – dette må til for at vi lykkes