Nylig kunne Elbilforeningen arrangere fest for å markere at Norge nådde en elbilandel på ti prosent av bilparken. Det er helt i tet i verden, og selvfølgelig stas for alle involverte. Norske politikere ville lykkes med å få elbilen ut til folket. Utslippene skulle ned. Slik sett er det en suksess. Selv om det har kostet et par titalls milliarder kroner i tapte inntekter til staten. Avgifter det blir en hodepine å gjeninnføre når den dagen kommer.
Et annet poeng som ofte blir dratt frem er erkjennelsen av at mange elbiler hittil har blitt kjøpt som bil nummer to eller tre i husholdninger med god inntekt. Antallet av «vingedørmonsteret» Tesla X på norske veier tyder på at et relativt stort antall hjemlige elbilkjøpere har god råd. Eller tar seg god råd.
Vi tror feiringen av ti-prosentandelen faller sammen med at første bølge av elbilkjøpere har fått sitt – og at de kommende kjøperne trenger både nye bilmodeller og nye løsninger for å nå målet om et utslippsfritt elbilsalg i 2025.
At det trengs flere fullelektriske bilmodeller å velge i er opplagt. Og hadde det ikke vært for produsentenes batterimangel, så ville vi trolig hatt flere modeller tilgjengelig allerede. Likevel har det løsnet for flere av ventelistebilene. Enkelte av dem kan du nå få «på dagen». Likevel kjøper folk fortsatt bensin- og dieselbiler og det er faktisk ikke så merkelig.
Ta de som elsker Tesla. Mange av dem gjør det fordi doningen er like mye en datamaskin som en bil.
En av årsakene er at entusiastene, såkalte «early adopters». Ta de som elsker Tesla. Mange av dem gjør det fordi doningen er like mye en datamaskin som en bil. De venter ivrig på neste oppdatering av systemet, og tilgir Elon Musk at kanskje ikke alt er som det burde vært med finishen på bilen. Det er flere historier om Tesla-eiere som har fått nok og byttet tilbake til fossilbil.
Så har du småkjørerne. De som har rekkevidde nok med 40 kWh batteri. Som ikke venter på en modell som kan kjøre 80 mil i strekk – på vinterstid. De har fått det de trenger, og venter ikke lenger like spent på nye modeller.
Det som kan få nye norske elbilkjøpere til å slå til, er økt utvalg i SUV-segmentet. En du har råd til og du faktisk får plass til i borettslagskjelleren. Slik som for eksempel Tesla Y eller M-Byte fra Byton, som begge er lansert.
Dernest har du de som har kommet til at de ikke trenger sin egen bil, men som er mer interessert i å dele. De er også «på kjøper’n» om de får mulighet for å abonnere på bil når de trenger det. Slike nettverk er på gang, blant annet fra vår lokale bilgigant Bertel O Steen.
Vi tror likevel ikke at det er nok at SUV-segmentet fylles med gode alternativer. Eller at delingsmodellene kommer på plass.
Det primære premisset for å øke elbilandelen ytterligere er å opprettholde avgiftsfritak og fordeler for denne typen kjøretøy.
En videreføring av et massivt fordelaktig avgiftsregime er likevel ikke nok alene. Vi har kommet til et punkt i elbil-Norge der det samtidig er kritisk å legge til rette for betydelig bedrede lademuligheter. Ikke bare må det komme flere ladestasjoner, men også flere hurtigladere. Ikke minst i byer der eierne ikke like lett kan legge opp til hjemmelading.
Utbyggingstakten av ladenettverket holder for tiden ikke mål sammenlignet med hva som trengs for at titusenvis av nye elbilkjøpere og -brukere vil føle seg fleksible og fri for bekymringer om å få fylt batteriene.
Det må bli mer strøm tilgjengelig raskere. Og til flere.
Sjåførløse biler vinner
