Stadig flere av verdens byer ønsker seg renere byluft. En av måtene man gjøre det på er å fase ut forurensende dieselbusser og erstatte dem med elbusser.
Bergensere har i flere tiår vært vant med trolleybussen som får strøm fra ledninger over bakken, mens mange Stavanger-innbyggere har fått et glimt av Boreals to elbusser som ruller rundt i gatene.
Les også: Omstridt oppfinner står bak elbil med superbatteri
Mindre utslipp i byene
I flere norske byer er man i gang med å gjøre bussparken grønnere, blant annet i Oslo, der målet er at alle busser skal være fossilfrie innen 2020.
Utenfor Norge satses det også tungt: I Paris skal alle bybusser være fossilfrie i 2025, det samme i Amsterdam og København. I London skal alle vanlige «en-etasjers»-busser som kjører i bykjernen være fossilfrie innen 2020, mens alle nye busser i Hamburg skal være det samme fra 2020.
Testes på kontinentet
Naturlig nok er det derfor flere selskaper som kniver om kontrakter for levering av både busser og ladeinfrastruktur.
Noe som kan gjøre det lettere for byene å velge det siste, er at det er innført internasjonale standarder som gjør at produsentene lager én «stikkontakt» som fungerer for alle busser.
Den første som har laget en løsning basert på den nye standarden er ABB. Selskapet skal bruke den i vanlig rutetrafikk i Luxembourg i løpet av neste år, der fire hurtigladere skal gi nok kraft til seks hybridbusser fra Volvo.
Løsningen har allerede blitt testet i to og et halvt år i Geneve, men neste år innføres den som standard på alle nye prosjekter.
- Tunnelen tok 19 år lenger og kostet 12 ganger mer enn planlagt: Tunnelen tok 19 år lenger og kostet 12 ganger mer enn planlagt. Nå er den ferdig
Vil til Oslo
Selskapet håper erfaringene herfra kan brukes i Oslo, ettersom hovedstadens mål som nevnt er at man skal ha en fossilfri busspark innen 2020.
– Vi er allerede i dialog med Ruter og Unibuss og har hatt møter med dem. En mulighet både Ruter og Unibuss ser på er å etablere et prøveprosjekt på en linje til neste år for å se om det kan bli en fullverdig løsning, forteller Arne Sigbjørnsen, ansvarlig for hurtiglading i ABB.
– Hvor er dette?
– Flere ruter er diskutert, men det er for tidlig å si hvilke ruter som passer best. Vi må blant annet undersøke nettkapasitet for hurtiglading. Men diskusjonen er i alle fall i gang, sier han.
- Bruker 34 minutter på 134 år gammel trasé: Bruker 34 min. på 134 år gammel trase: Nå skal reisetiden ned i 12 min.
.png){kind=logo}
Flere muligheter
Løsningen bygger på et pantografkonsept der bussene lades opp på hver endestasjon.
Når bussen kommer til stasjonen, fungerer alt automatisk: Så fort den er i riktig posisjon, «låses» den fast før en robot fører ned en liten plugg til ladepunktet på taket. Den kraftigste laderen på 450 kW kan lade opp batteriene på fire til seks minutter.
Når prosessen er ferdig, får sjåføren beskjed om at han eller hun kan kjøre av sted.
Kan spe på med ladere
Hvis ruten er lang, kan man ha andre ladere spredd utover som gjør sekundkorte ladinger for å ha nok batterikapasitet. På korte stopp blir effekten typisk 150 kW, men selskapet har også ladere med en effekt på 300 kW.
– I de undersøkelsene vi har gjort, med en stasjon på hver ende, skal man komme seg rundt 25 kilometer. Dette kommer an på topografi, og har man lengre strekninger må man kanskje ha en eller to ekstra, sier Sigbjørnsen.
– Hvor mye vil stasjonene koste?
– Det er vanskelig å si en standard pris for en ladestasjon, for det kommer an på hvor ofte man skal lade og hvordan infrastrukturen rundt stasjonene er. Det er noe dyrere for buss og infrastruktur enn for en tilsvarende dieselløsning, men besparelsene ligger jo i drivstoff, sier han.
Flere vil til Oslo
Uansett hvem som skal levere til Oslo, blir konkurransen stor. En av dem som har erfaringer på området er Siemens, som leverer ladeløsninger til Volvos elbusser som nå går i rute i Göteborg.
Pressevakt Øystein Dahl Johansen i Ruter sier det viktigste for dem er å få en åpen ladeløsning.
– Det er viktig for oss er at det blir er åpen standard slik at strukturen ikke blir låst for enkelte busstyper. Vi følger også med på erfaringer og tester på det som skjer innenfor induksjonslading, men det vi skal teste ut i første omgang er lading med pantograf, sier han.
– Fra 2020 skal vi rulle ut elbusser i stor skala, og i perioden frem til det skal vi teste ut infrastruktur, busser og hvordan de fungerer i fulldrift, sier Johansen.
