trikken
Diskusjonen om Oslo Sporveier får meg til å minnes tilsvarende problemer i en annen storby, nemlig Buenos Aires. Jeg innrømmer at forholdene ikke er helt sammenliknbare, men de skulle likevel kunne føre til litt ettertanke for dem som har evnen.
Buenos Aires hadde i 1960 ca. 7 mill. innbyggere. Trikkenettet var brutt sammen og bussene var rullende rusthauger. Byfedrene satte seg da ned og tenkte igjennom situasjonen. Resultat:
Trikkesystemet (ikke T-bane-systemet) ble lagt ned. De rustne busser ble trykket i hånden på de sjåfører som satt i dem, med følgende beskjed: "Denne er din! Du får ikke lov til å øke billettprisen, og du må møte opp på holdeplassene i henhold til de oppslåtte tabeller. Forøvrig kan du gjøre som du vil!"
Jeg oppholdt meg i Buenos Aires i 1966 (FN-oppdrag). Da var samtlige busser flunkende nye dieselbusser. Du trengte ikke vente mer enn fem minutter på en buss. En strekning tilsvarende Sinsenkrysset-Skøyen kostet, omregnet i norske 1966-penger 27 øre. På dashbordet som var dekket med en fløyelsduk, fant du bilde av sjåførens yngste, muligens dennes sko, flagget til sjåførens favoritt-fotballklubb (og naboens - for sikkerhets skyld). Systemet så ut til å fungere utmerket og ble flittig brukt av alle samfunnslag.
Noe å tenke på ? Jeg hører noen fnyse "utviklingsland!". Til det er å si at på nevnte tidspunkt, da vår tunnelbane så vidt var kommet i gang, hadde Buenos Aires et tunnelbanesystem i tre etasjer - det ble innviet i 1897!
Siv.ing. Hermann Schulz
