Det er behagelig når våre nye landsmenn overtar arbeidsoppgaver innen rengjørings- og restaurantbransjen. Nordmenn står ikke i kø for vaskejobbene, og oppblomstringen av restauranter og matbutikker fra alle verdensdeler øker den kulinariske adspredelsen. Mindre behagelig er det når drosjesjåføren på gebrokkent norsk må innrømme at han ikke finner frem i Oslos mest kjente gater. Men vi vil ikke ha sjåførjobben selv.
Ubehagelighetene blir større fremover. Fri flyt av arbeidskraft mellom land i EU/EØS-området gir norske arbeidstakere større konkurranse. Det gjelder også arbeidsoppgaver vi gjerne vil ha selv. Arbeidstakerorganisasjonene reagerer, og de "stakkars" heismontørene streiker da også mot at utlendinger skal kunne utføre deres oppgaver til "uakseptabel lav lønn".
Akademiske stillinger påvirkes mindre av oppmykningen i regelverket. Enten fordi tradisjonen for import og eksport av spesialkompetanse er større eller fordi utskifting av norsk arbeidskraft med utenlandsk er vanskeligere på kort sikt .
På lengre sikt er situasjonen en annen. Et internasjonalisert arbeidsliv, krav til spesialkompetanse samt reduserte språkbarrierer vil viske ut landegrensene.
Kompetanse, lærelyst, arbeidsvilje, fleksibilitet og pågangsmot vil avgjøre den norske arbeidsstyrkens konkurranseevne. Er ikke dette til stede, vil tariffavtaler med minstelønnsklausuler være lite verdt.
Vår eldste sønn startet i høst sin skolegang, full av lærelyst og pågangsmot. Vil han om 15 eller 20 år ha den kompetansen arbeidslivet ønsker og samtidig opprettholde lærelysten og pågangsmotet? Jeg er ikke sikker.
Man skulle tro norske pedagoger ser en motsetning mellom en faglig tung skole og det å gi ungene positive opplevelser og sosial utvikling.
Dette er grunnleggende feil. Barna hungrer etter kunnskap og syns det er moro å mestre vanskelige oppgaver. Et eksempel kan hentes fra en av våre medarbeidere, for tiden bosatt i USA. Han forteller at datteren på 11 år arbeider med matte- og analyseoppgaver som elever i videregående skole her hjemme strever med å løse. Hennes leselyst og motivasjon for skolearbeidet er større enn han noen gang opplevde hjemme i Norge.
At mange barn ikke får tilstrekkelige utfordringer, er et større problem enn at enkelte barn syns noen skolefag blir vanskelige. Barn som kjeder seg mister motivasjonen og lærelysten. Våre barns plass i arbeidslivet om 20 år vil ikke bli avgjort av tariffavtalenes evne til å stenge ute andre lands arbeidskraft, men av våre voksne barns kunnskaper, kompetanse og motivasjon.
Da er det på tide å rette blikket andre steder enn mot tarifforhandlingene!
Tommy Rudihagen
Ansvarlig redaktør
