BOSTON: Med post-doc stipend fra Forskningsrådet og permisjon fra Sintef, knytter han nå kontakter mot USAs fremste ekspertise innen C0 2-håndtering. I tillegg bygger han opp egen og norsk kompetanse innen feltet.
Maurstad søkte Forskningsrådet om stipend i vår og kom til MIT i august. Han nøt godt av den nye norske strategien for økt samarbeid med Nord-Amerika før den var offisielt lansert. - Jeg fikk signaler om at USA ville være bra, bekrefter han.
Relevant også for gasskraft
Maurstad er opprinnelig sivilingeniør fra NTNU innen maskinteknikk. Deretter tok han doktorgrad i partikkelteknologi, nærmere bestemt på matematisk modellering av granulering.
I USA skal Maurstad studere el-produksjon med CO 2-håndtering. I praksis vil det si amerikanske kullkraftverk. - Selv om vi er mest opptatt av gasskraft hjemme, er arbeidet jeg gjør her relevant. Resultatene kan enkelt overføres til gasskraftverk.
Teamet Maurstad jobber i skal først etablere en teknologistatus, samt vurdere forbedringsmuligheter. Det finnes en rekke forskjellige teknologier for CO 2-håndtering, noen kommersielle, andre på utviklingsstadiet. Maurstad skal gjøre en stasjonær analyse av masse- og energibalansen til de forskjellige systemene. - Når en lovende prosess er valgt ut, vil arbeidet gradvis gå over mot dynamiske analyser. Da blir forskningselementet i metodikken sterkere og utfordringene større og mer spennende, understreker Maurstad.
Økonomiske mål
- Målet er å få ned merinvesteringene ved CO 2 -håndtering, og få opp virkningsgraden. Maurstad anslår virkningsgraden på moderne kraftverk til 60 prosent. Denne reduseres rundt 10 prosent med CO 2-håndtering.
Etter kun to måneder ved MIT er Maurstad forsiktig med å trekke konklusjoner. - Det er helt klart større grad av tverrfaglig samarbeid her borte. Både teknologer, samfunnsvitere og jurister er involvert i prosjektet jeg er med på om fremtiden til anvendelse av kull.
- Det kreves betydelig politisk satsing for kommersialisering av kraftverksteknologi med CO 2-håndtering. Politikerne gir inntrykk av at dette kommer av seg selv, slik er det ikke, understreker han. Etter ett år ved MIT, skal Maurstad tilbringe det siste av de to stipendårene ved NTNU.
