Kommunen skulle uttale seg til det som kan bli norgeshistoriens siste store vannkraftutbygging. Ti års utredning og planlegging har resultert i en søknad som utgjør i overkant av 3000 sider. Sauda berøres på godt og vondt, midt i sentrum og langt uti villmarken. Asplan Viak Stavanger har i samarbeid med kommunen utviklet en behandlingsmetode, og deltatt i en prosess som kan være lærerik for mange.
I tillegg til Sauda blir kommunene Suldal i Rogaland og Etne og Odda i Hordaland berørt av utbyggingen.
Utfordringene
Som den mest berørte kommunen stod Sauda kommune overfor følgende utfordringer ved behandling av kraftsøknaden:
- Informasjonsmengden er stor, med mer enn 3000 sider, inklusive 28 delrapporter til konsekvensutredningen.
- Utbyggingen vil gi store, varige naturinngrep, men også positive samfunnsvirkninger. Mye står derfor på spill.
- Utbyggingen er kompleks og omfattende, og den berører alle forvaltningsområder i kommunen.
- Samordning og koordinering må til i forhold til interne og eksterne aktører.
Sauda kommune dannet en arbeidsgruppe for daglig oppfølging og praktisk arbeid knyttet til behandling av søknaden. Arbeidsgruppen besto av kommuneledelsen ved ordfører, rådmann, miljøvernleder, økonomisjef, jord- og skogbrukssjef samt konsulenter fra Asplan Viak Stavanger og Advokatfirmaet Hjorth i Oslo. Kommunen hadde krav på å få dekket nødvendig teknisk og juridisk bistand i forbindelse med behandling av konsesjonssøknader i henhold til vassdragsreguleringslovens paragraf 6.
Sjekkliste
Arbeidsgruppen laget en skreddersydd sjekkliste for Sauda kommunes behandling. Listen fremkom ved innsamling av relevante målformuleringer fra kommunens egne vedtatte styringsdokumenter. Dette inkluderte blant annet fylkesplan/delplaner og rikspolitiske retningslinjer.
Sjekkpunktene berørte alle forvaltningsområdene, og ble sortert under hovedtemaene samfunn, miljø og naturressurser, slik også hovedinndelingen er i konsekvensutredning. Hver etat gjennomgikk og kvalitetssikret sjekklistene for sitt fagområde, og politikerne ble holdt fortløpende orientert.
Det var også behov for et dataregistreringssystem, hvor tiltak og virkninger kunne registreres og knyttes til kommunens sjekkliste. Arbeidsgruppen valgte å opprette en database for å registrere punkter hvor søknaden er vurdert mot sjekklistene, og der søknaden enten er i samsvar med eller i motsetning til målformuleringene.
Rundt fjerdepraten av totalt 383 saker registrert i Sauda kommune er positive, det vil si at søknaden er i samsvar med målformuleringer i sjekklistene. De resterende trefiredeler av sakene står i et motsetningsforhold til målformuleringene.
Vekting av enkeltsaker
For å kunne skille de store sakene fra de mindre vesentlige, var det nødvendig å vekte sakene. Med utgangspunkt i håndbok 140 til Statens vegvesens metode for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, ble det gjennomført en vekting av hver enkelt sak i databasen innenfor definerte geografiske områder.
Som eksempel ble det registrert 57 saker for området tilknyttet Nordelv-vassdraget. Av disse er det 46 negative og 11 positive. Mest negativt er redusert vannføring og tørrlegging i en elvestreng ved overføring av vann via tunnel til annet vassdrag, og etablering av massetipp. Mest positivt er utbedring av veg og framføring av elektrisitet til et større hytteområde. På tilsvarende måte ble fordelingen av positive og negative saker vist og illustrert grafisk for alle berørte områder i kommunen.
Nytteverdi
Rapporter fra databasen er med stor nytte brukt i en rekke sammenhenger:
- Til informasjon internt i administrasjonen og til politikerne.
- Til informasjon eksternt – fylkesmann, fylkeskommune, vernegruppe, andre interesseorganisasjoner og privatpersoner.
- Som grunnlag for rådmannens sak til politikerne. Høringsuttalelsen til søknaden ble vedtatt i Sauda kommunestyre fredag 06.10.2000.
- I kommunens forhandlinger med konsesjonssøker om privatrettslige avtale (samfunnskontrakt).
Metoden og databasen gir både saksbehandlere og beslutningstakere en tilstrekkelig trygghet for at saken er belyst fra alle aktuelle sider. Alle opplysninger i databasen kan tilbakespores til sin kilde ved hjelp av utstrakt bruk av referanser. Dette gir mulighet for enhver til å kontrollere innholdet og til eventuelt å etterprøve de vurderinger som er gjort.
