Mange bedriftsledere nedprioriterer de ansattes kompetanseutvikling i en hard hverdag, selv om utviklingen stiller krav til endring av produkter og omstilling av produksjonsmåter.
I en MMI-undersøkelse utført for NITO oppgir bare 23 prosent av norske bedrifter at de bruker humankapital eller lignende begreper i sine strategiske dokumenter.
To faktorer
Eivind Pettersen, avdelingsdirektør for arbeidslivsprosjekter i Vox, syns det er synd at ikke flere bedrifter vektlegger kompetanseutvikling når de utformer strategier.
Pettersen mener at å investere i arbeidstakernes kompetanse ikke bare dekker bedriftens behov, men bidrar også til å øke trivselen ettersom de ansatte vil føle seg verdsatt.
Dermed får man to faktorer som kan øke produktiviteten og omstillingsevnen. Men han understreker at bedriften må kartlegge konkrete behov før de innfører opplæringstiltak.
Målrettede kurs
– Det er alfa omega at kompetanseutviklingen er strategisk forankret. Å bare sende de ansatte på kurs uten at det er i tråd med bedriftens planer og mål, har liten hensikt. Det vil bare fungere som en påskjønnelse uten å gi bedriften særlig økonomisk gevinst. Samtidig er det viktig for trivselen at de ansatte får bruke det de har lært, sier han.
De som sliter, er dårligst på kompetanseutvikling
Pettersen mener det er mange små og store miljøer i Norge som er flinke til å kartlegge sitt kompetansebehov og bestemme seg for hvordan behovet skal dekkes.
– Ofte er det bedrifter som sliter økonomisk som overser viktigheten av kompetanseutvikling. Og det er kanskje de som trenger det mest, sier han.
