De avskyelige terrordrapene forsinket årets kommunevalgkamp og har lagt en demper på den sedvanlige kjeklingen om det bevilges nok penger til helse, skole og eldreomsorg. Vårt håp er at dette nå åpner for en mer konstruktiv debatt om de viktigste utfordringene i norsk politikk.
En av de største dreier seg om hvilken eldreomsorg vi skal ha. Statistisk sentralbyrå anslår at antall eldre over 67 år vil øke fra 630 000 i dag til 1,4 millioner i 2050. Samtidig blir det færre yrkesaktive til å pleie de gamle. Om lag en tredjedel av kommunenes driftsutgifter går i dag med til å finansiere sykehjem og hjemmesykepleie, ca. 80 milliarder.
Den kommende eldrebølgen var også bakgrunnen for hvorfor regjeringen oppnevnte et utvalg for å utrede innovasjonspotensialet i eldreomsorgen i 2009. Førsteamanuensis Kåre Hagen ved BI la fram utvalgets rapport 16. juni, men ferietid og terrorsak har dessverre gjort sitt til at forslagene ikke har fått den oppmerksomhet de fortjener.
Utvalget mener Norge kan bli verdensledende på såkalt velferdsteknologi – hvis vi selv vil. Det betinger at regjeringen legger til rette for at kommunene får større handlingsrom gjennom endringer i lovverket og at det legges til rette for en industriell satsing på utvikling av teknologi tilpasset eldre og syke.
En forskningsrapport fra danske Damvad, på oppdrag fra NHO og Tekna, viser at Norge ligger langt bak Danmark når det gjelder omsetning, eksport og sysselsetting innenfor velferdsteknologi. Det offentlige Norge mangler kunnskap om hva brukerne har behov for og hva markedet kan tilby.
Dette er også bakgrunnen for at Norsk Industri har satt velferdsteknologi på dagsordenen under Helseindustrikonferansen 23. august.
Ordet velferdsteknologi er diffust som begrep. Behovet blir mer synlig om man spør eldre om de ønsker å bo hjemme lengst mulig før de plasseres på institusjon. Og da kreves det en annen type bolig som er tryggere enn det mange har i dag.
Hagen-utvalget har overfor regjeringen foreslått at man tilbyr trygghetspakker for eldre som ønsker det. De bør bestå av trygghetsalarmer, fallsensorer og varslingssystemer.
Norge ligger dessverre langt etter mange andre land på dette området, bl.a. på grunn av et lovverk som hindrer muligheter for å ta i bruk GPS og sporingssystemer på personer med demens.
Vi bør gjøre som danskene: Sette av et par milliarder til et fond for utvikling av velferdsteknologi hvor både kommuner og næringsliv kan søke om midler til å finansiere konkrete prosjekter.
