Søndag kunne Aftenposten melde om ingeniørmangel i Distrikts-Norge, som blant annet får den konsekvensen at bygge- og anleggsprosjekter må utsettes i mangel på reguleringskapasitet i kommunene.
Dette er et dårlig tegn. Riktignok har det vært mangel på kvalifisert arbeidskraft gjennom hele finanskrisen, og sant nok er det ingen nyhet at små kommuner i utkanten sliter med å tiltrekke seg spesialisert arbeidskraft. Likevel, vi er fortsatt i en situasjon med mye ledig kapasitet i økonomien. Når ingeniørmangelen medfører mindre bygge- og anleggsaktivitet enn det vi ellers kunne hatt, er det et direkte hinder for å ”bygge oss ut av” finanskrisen.
For drøyt to år siden gjennomførte vi en stor undersøkelse blant norske kommuneledere om tilgang på ledere til kommunal sektor. 600 ordførere og rådmenn kunne fortelle om mange ubesatte stillinger og bruk av andregangsutlysninger. Ledere og ingeniører er begge nøkkelpersonell for kommunene. Derfor tror vi at kommuneledernes diagnose av årsakene kan anvendes også her.
9 av 10 sa at lønn lønnsnivået i kommunal sektor var begrensende for rekrutteringen. Dette er ikke overraskende, og det vil kreve betydelige omprioriteringer å gjøre noe med. Mer foruroligende er det at over halvparten sier at begrensede karrieremuligheter begrenser rekrutteringen. Nesten like mange sier at kommunal sektors omdømme som arbeidsgiver begrenser rekrutteringen. Innholdet i jobben er de imidlertid trygge på: Kun hver tiende tror at manglende faglige utfordringer begrenser rekrutteringen.
Vi tror at virkeligheten ser ganske lik ut for ingeniører og ledere som vurderer kommunen som arbeidsplass. Kommunene har viktige oppgaver å løse for befolkning og næringsliv. Derfor må de løse problemet med ingeniørmangel før en begrenset tilgang på kvalifisert arbeidskraft tørker fullstendig inn.
Det enkleste kommunene kan gjøre, er å få hjelp fra KS til å drive et kommunikasjonsarbeid om fordelene ved å jobbe i kommunal sektor. Det mest effektive er sannsynligvis å gjennomføre organisasjonsmessige endringer som løser de grunnleggende problemene. Dersom distriktskommuner slår sammen sine ”ingeniørkorps” til større enheter, kan mange floker løses i samme grep:
- Større selskap gir bedre utnyttelse av ingeniørkapasiteten. En del av denne gevinsten kan tas ut i høyere lønn til ingeniørene.
- Større selskap gir bedre karrieremuligheter.
- Omorganisering og større selskap signaliserer endringsvilje og dynamikk, som vil virke positivt inn på kommunal sektors omdømme som arbeidsgiver.
- Større selskap vil legge til rette for bedre faglig utvikling og bedre kvalitet i de tjenestene som ytes til kommunenes innbyggere og bedrifter.
Det kan tenkes at slike interkommunale selskaper noen ganger yter dårligere service ved at de er mindre tilstede i hver enkelt kommune, men det tror jeg er en pris verdt å betale.
Geir Dølvik, adm. direktør i Manpower Professional Engineering.
