Karen Byskov Lindberg og Bjørn Thorud brukte 52.000 kilowattimer i året, uten å få det særlig varmt inne om vinteren. Etter en omfattende rehabilitering av det 60 år gamle huset skal energiregnskapet nå gå i null.
I denne artikkelserien ser vi på de viktigste tiltakene:
1. Etterisolering: Fra «kråkereir» til passivhus
2. Energibrønn og gulvvarme (denne artikkelen)
– Jeg vil anbefale alle som skal legge om til vannbåren varme, å dele huset i soner, sier Lindberg, som er seniorforsker ved Sintefs avdeling for bygg og installasjoner.
Tre soner med vannbårent
Det mest iøynefallende i det tekniske rommet i kjelleren til Lindberg og Thorud er flettverket av kobberrør på den ene veggen. Rørene forener de tre sirkulasjonssystemene for vannbåren varme. Hvert av systemene har egen pumpe og styres individuelt.
– Ved å dele huset i soner, kan man variere driftstemperaturen. Man trenger ikke ha det like varmt i kjelleren som i stua eller på badet, sier Lindberg.
– Det koster noen rørleggertimer ekstra, men det er det verdt, istemmer Bjørn Thorud
I hagen utenfor det tekniske rommet er det boret brønn for en bergvarmepumpe, som gir energi til gulvvarme og tappevann. Dette energitiltaket var det ingen diskusjon om da Lindberg og Thorud skulle rehabilitere og energieffektivisere.
– Det er ett av funnene mine i doktorgraden fra NTNU. Bergvarme er en forutsetning for å oppnå nullenergihus, begrunner Lindberg.
Glødende sikringer
Samtidig understreker hun at man må gjøre mer enn å bore etter bergvarme for å få energiregnskapet til å gå i null.
– Vi kunne nok gått for en større tank, sier hun tankefullt og retter blikket mot en kombinert varmtvannsbereder og akkumulatortank i hjørnet av det tekniske rommet.
Når energien fra solcellene på taket ikke blir brukt umiddelbart, kan den mellomlagres i vannet i denne tanken, som rommer 244 liter. Med gjennomtenkte, automatiserte styringssystemer kan dermed effekttoppene dempes. For eksempel når alle skal dusje om morgenen, vil denne energien være god å ha.
– Det er om å gjøre å minimere alle lastene, påpeker Lindberg.
I et foredrag Lindberg og Thorud holdt på Energidagene i fjor, viste de en termografi av det forhenværende sikringsskapet. Det var tatt på en kald høstdag da de oljefyrte radiatorovnene ikke var i drift lenger og paret måtte ha hjelp av panelovner. De gamle skrusikringene glødet.
– Da oljetanken gikk tom, så vi ingen grunn til å fylle på med mer, så vi gikk heller til innkjøp av panelovner, sier Bjørn Thorud, som er seniorrådgiver i Multiconsult.
– Sikringene gikk i ett sett, utdyper han.
Energisluk
Den gamle oljefyren i kjelleren var på 15 kW og ga varme til husets radiatorovner, som nå er tatt ned. I tillegg var det en elkolbe til varmtvann på to kilowatt. Årlig energibehov ved å beholde denne løsningen med elektrisitet og oljefyring er beregnet til 52.000 kilowattimer.
I salgsprospektet for huset er imidlertid strømforbruket oppgitt til 20.000 kWh.
– 52.000 kWh høres mye ut, hvordan henger det sammen?
– I prospektet står det også at huset brukte 2100 liter olje. Omregnet blir det cirka 21.500 kWh fra fyringsolje, forklarer Lindberg.
For å få støtte fra Enova kreves det at tiltakene dokumenteres med energiberegninger av huset før og etter tiltak. På Kolsås benyttet de det norskutviklede energisimuleringsprogrammet Simien, et program som blant annet kan anslå energibehov og dimensjonere klima- og ventilasjonsanlegg.
Simien-beregningene av husets før-tilstand endte på 25.600 kWh fyringsolje, 11.400 kWh ved og 15.800 kWh strøm. Totalt 52.800 kWh netto levert energi.
Karen Lindberg bemerker at dette blir som å summere epler og pærer, at de strengt tatt burde brukt primærenergifaktorer, men at energimengdene de kom fram til, sannsynligvis gir et ganske riktig bilde.
Kan spare over 30.000 i året
Hva om alt dette skulle dekkes med elektrisitet fra et kraftselskap? Uten rehabiliteringstiltak ville det ikke vært et usannsynlig utfall nå som forbudet mot oljefyring har trådt i kraft.
Ifølge Statistisk sentralbyrå betaler norske husholdninger gjennomsnittlig 109 øre per kWh inklusive nettleie og avgifter (SSB 18.11.2019). I så fall ville det gitt bærumsfamilien årlige strømutgifter på 35.500 kroner. Sannsynligvis mer med tiden, for prisen for elektrisitet er ventet å stige.
Det var, med andre ord, ingen grunn til ikke å gå grundig til verks i rehabiliteringen.
At man ikke kan ta utgangspunkt i 52.000 kWh, har med virkningsgrad å gjøre: Mens en panelovn har virkningsgrad på 100 prosent, er den bare 60 prosent for en oljefyr med radiator (40 prosent av energien i oljen går til spille).
– Husets energiberegninger i Simien etter tiltak er på 11.750 kWh levert elektrisitet. Når vi får lokal produksjon fra solstrøm på cirka 11.000 kWh, vil netto levert energi bli tilnærmet lik null, fastslår Lindberg.
Likevel venter de netto strømutgifter på cirka 4500 kroner per år siden strøm man kjøper fra kraftnettet, har høyere pris enn strøm man får solgt tilbake. 375 kroner i månedlig strømregning er likevel anstendig for en tre etasjes enebolig.